Home Fortumbloggen Opp og ned 2800 høydemeter med elbil
En av elbilens store fordeler er muligheten til å lade i nedoverbakker. Vi kjørte opp til Juvasshytta, Norges høyeste kjørbare vei, og fikk sjekket effektiviteten på regenereringen av energien.

Dette innlegget er første gang publisert på forfatterens blogg, juli 2018.

Med godt vær fristet det med en tur til Galdhøpiggen. Med to voksne og to ungdom kjørte vi BMW i3 fra Asker til Lom over Valdresfløya, med matinnkjøp og ladestopp på Fagernes. Det tok ganske nøyaktig 30 minutter både å handle mat, og å lade. Med en snittfart på 68 km/h brukte vi 4 timer og 50 minutter. Snittforbruket under hele veien ble 12,7 kWh/100 km, som er litt over gjennomsnittforbruket generelt på denne årstiden. Siden påske har vi med bilen hatt ett snittforbruk på 11,7 kWh/100 km.

happy-gjeng-pacc8a-tur

TUR: Happy gjeng på vei til Lom. To voksne og to ungdom.

12,7 kWh/100 km er også mer enn hva jeg brukte fra Bergen til Asker i fjor sommer. Da endte det på under 10 Wh/100 km. Min erfaring er at det gir lavere snittforbruk å kjøre en bratt stigning, og deretter en lang slak nedoverbakke, enn motsatt. En lang nedoverbakke gir mye trilling, mens en bratt betyr bremsing, eller regenerering av strøm. Men effektiviteten er ikke perfekt. Vi fikk muligheten til å sjekke hvor god den er.

sognefjellsveienLOM: Fjellene blir villere 

Regenerering satt på prøve

Fra Lom til Juvasshytta er det bare 30 km, men hele 1400 høydemeter. Vi startet på under 400 meter, og ente på over 1800 m. Turen tar 40 minutter, med en snittfart på 45 km, men bakken er lang, Norges lengste. På toppen av veien hadde vi 66 prosent igjen av batteriet. Det betyr at vi brukte en tredel av den 30 kWh lagrede energien, altså 10 kWh på stigningen. I penger er det 10 kroner med strøm. 

lom-juvass

Lom til Juvass

Snittforbruket endte på 32 kWh/100 km, selv om vi så forbruk på over 70 kWh/100 km på det bratteste. På vei ned ladet vi batteriene via regenerering, i stedet for å bremse. BMW i3 har enpedalskjøring, noe som gjorde at det var bare i noen få harde svinger, vi måtte røre bremsepedalen.

I løpet av 13 km, og 20 minutter hadde vi kjørt ned den bratteste delen av ruta, og ladet bilen fra 66 prosent til 78 prosent. Vi dyttet 4 kWh med energi inn på 20 minutter, som gir en ladefart på 12 kW.

tur-nedNED: Batteriet gikk fra 66% til 78% på vei ned fra Juvasshytta

Tilbake i Lom viste ledestatusen 72 prosent, som betyr at vi hadde i snitt, opp og ned, brukt 28 % på 60 km. Det gir ett snittforbruk på 14 kWh/100 km. På flat vei, med tilsvarende fart, ville forbruket ligge på ca 11 kWh/100 km. Det betyr at vi mistet under 30 prosent energi av regenereringen, men imponerer allikevel. Av de 10 kronene jeg brukte i strøm for å komme opp, så fikk jeg fire kroner tilbake den bratte veien ned, men mistet to kroner igjen på det flate stykket mot Lom.

Effektiv på småveier

Hver gang en bilist rører bremsepedalen, blir energi kastet bort. Vårt regnestykke viser at man med en elbil kan høste over 70 prosent av energien vi har brukt, for å sette bilen i bevegelse, for å stoppe den.
I følge Newtons 1. bevegelseslov vil ett legeme holde farten konstant, om ingen kraft virker på det. Det betyr at en bil ikke trenger tilført energi for å opprettholde en fart, og det ikke er noen luft, eller rullemotstand. Om luftmotstanden og rullemotstanden var borte, så vil ikke en bil trenge energi for å kjøre rett frem i konstant hastighet. På fjellveier er farten lavere, og dermed er også strømforbruket lavt.

lading-borgund

BMW i3 har smale store hjul for å minimere rullemotstanden. BMW i3 er også bygget i karbonfiber og aluminium for å spare vekt. Det gjør at det kreves mindre kraft for akselerasjon, og for å kjøre oppoverbakker, men i og med at bilen kan høste denne massefarten tilbake til batteriene, så betyr tung bil ikke så mye for totalforbruket på en elbil, som man skulle tro.

Få elbiler

På vår tur til Lom, hvor vi kjørte over Sognefjell, til Årdal over Tindervegen, Lærdal, Hemsedal og hjem, så var det ikke mange elbiler å se. Det ble tynt etter Fagernes på vei opp, og vi så få før Hemsedal på vei hjem, tross for at det er godt med hurtigladere, og at folk flest bor til slik at de kan lade hjemme i distriktene. På vei hjem fra Lom ladet vi Borgund. Når lunsjen var spist, hadde vi 97 prosent på batteriet. Da viste GPSen at det var 247 km hjem, mens rekkevidden av på 246 km. Da vi kom hjem hadde vi 30 km til gode. Snittforbruket fra Lom til Asker viste 10,9 kWh/100 km. En tur med to fjelloverganger.

Totalt kjørte vi 1130 km i løpet av tre dager. Vi ladet gratis der vi bodde i Lom, og brukte 72 minutter tilsammen på hurtiglading, tilsammen 180 kroner på strøm for hele turen. Hadde vi brukt dieselbilen vår, så ville vi brukt over 1000 kroner på drivstoff.

Konklusjonen fra fjellturen er at store høydeforskjeller ikke reduserer rekkevidden i særlig grad. Selv om instrumentet som beregner rekkevidden kan skape angst, så kommer rekkevidden tilbake på vei nedover igjen. Bilen har bedre rekkevidde på små veier i distriktene, enn på motorvei mellom byer.

mot-lom

Abonner på bloggen

Få månedlig inspirasjon og tips for boligstrøm, lading av elbil og bærekraftig energi
Tilbake til bloggen