Alle strømkunder betaler for to ting: Strøm og nettleie. Men hva er forskjellen?
Nettleie er det du må betale for å få strøm hjem til deg, altså det du betaler for å få transportert strømmen du bruker hjem til boligen din.
Nettleien betaler du til det lokale nettselskapet ditt, de som eier og drifter strømnettet der du bor. For eksempel betaler du i Oslo nettleie til Elvia, i Bergen til BKK Nett, i Drammen og Kristiansand til Glitre Energi Nett, i Stavanger til Lyse Elnett, i Trondheim til Tensio, og i Tromsø til Arva.
Har du Fortum som strømleverandør, får du som oftest både strøm og nettleie på én regning, men nettleiesummen vil bli betalt videre til nettselskapet. På den måten får du én mindre ting å tenke på samtidig som nettselskapet får innbetalt det de skal ha.
Sjekk hvilke netteiere vi har gjennomfakturering med
I tillegg til å være ansvarlig for å frakte strøm hjem til deg, står netteieren for drift og vedlikehold av strømnettet og strømmålere, og sørger for at strømforsyningen alltid er sikker og stabil. Nettleien gir nettselskapet inntekter til dekning av kostnadene for alt dette.
Selve nettleien består av et fastledd og et energiledd som varierer ut fra hvor mye strøm netteieren må frakte hjem til deg. Fastleddet blir delt inn i ulike forbrukstrinn. Hvilket trinn boligen havner på bestemmer prisen, og trinnet blir bestemt ut ifra gjennomsnittet av de tre timene du brukte mest strøm i måneden som var. Energileddet deles i to grupper: Forbruk i hverdagen og forbruk om natten og i helgen. Prisene varierer fra nettselskap til nettselskap, men det koster mindre å bruke strøm om natten og i helgen. I nettleien er det også offentlige avgifter, som el-avgift, Enova-avgift og merverdiavgift.
El-avgiften vedtas i statsbudsjettet hvert år, og i 2024 er elavgiften 16,44 øre/kWh. Det er imidlertid redusert sats på 9,51 øre/kWh i månedene januar til mars 2024.
Hvor mye strøm du bruker måles i kilowattimer, forkortet kWh. Watt er en måleenhet for elektrisk effekt, og kilo betyr tusen. Én kilowatt (1 kW) er det samme som 1000 watt.
Når du har brukt 1000 watt (1 kW) i én time (1 h), har du brukt en kilowattime (1 kWh).
Lar du for eksempel en varmeovn på 1000 watt (som tilsvarer 1 kW) stå på i 12 timer, har du brukt 12 kWh. Er ovnen på 2000 watt (2 kW) og står på i 12 timer, har du brukt 24 kWh. Er ovnen 500 watt (0,5 kW) og står på i 12 timer, har du brukt 6 kWh.
Strømmen du bruker, kjøper du av en strømleverandør, for eksempel Fortum. Vi, og alle andre strømleverandører i Norge, kjøper inn strøm på strømbørsen NordPool og selger den videre til strømkundene våre. Hvilken strømleverandør du velger å kjøpe strøm fra er helt opp til deg, og uansett hvilket selskap du velger, så får du akkurat den samme strømmen ut av stikkontakten hjemme.
Hvor mye du betaler for strømmen din fra måned til måned påvirkes først og fremst av strømprisene på strømbørsen, hvor mye strøm du bruker, og hva slags strømavtale du har.
Lær mer om strøm og strømpriser
Det finnes i all hovedsak tre ulike typer strømavtaler.
Med en spotprisavtale betaler du prisen på strømbørsen time for time, multiplisert med hvor mye strøm du bruker time for time. I tillegg betaler du som regel et lite fastbeløp per måned og et lite påslag (pristillegg) per kilowattime, som dekker strømleverandørens kostnader og avgifter. Strømprisen varierer mye gjennom døgnet og gjennom året, men over tid er spotpris den rimeligste typen strømavtale, og derfor anbefaler vi denne avtaleformen.
Med en variabelprisavtale, også kalt standard variabel pris, har du lik strømpris gjennom døgnet, og gjerne over flere uker av gangen. Strømleverandøren vurderer strømmarkedet, gir deg en fast strømpris fremover i tid, og varsler deg direkte om prisendringer minst 30 dager i forkant. Variabelprisavtaler gir mer forutsigbarhet enn spotpris, siden prisendringer varsles på forhånd, og du har samme strømpris gjennom hele døgnet.
I tillegg finnes det også fastprisavtaler der du betaler den samme strømprisen over en lengre periode, alt fra noen måneder til flere år. Fastpris gir deg en stor grad av forutsigbarhet, men er over tid en dyrere avtaletype enn både spotpris og variabelpris.