Det er mange sparetips når det gjelder forbruk av strøm. Vi har bedt energirådgiveren oppklare hvilke tips som faktisk har effekt.
Å holde strømkostnadene nede er bra for både lommeboka og ikke minst miljøet. For jo mindre strøm vi bruker, desto mindre trenger vi å produsere. Og da slipper vi ut mindre CO2.
Men sparetipsene er mange. Hvilke råd er det som virkelig har noe å si for strømregningen?
Vi fikk energirådgiveren til å oppklare hvilke tips som faktisk har effekt.
Et av rådene vi ofte hører, er at vi bør vaske klær på lav temperatur, og helst med så kort program som mulig. Det sliter mindre på klærne og bruker mindre vann, som er veldig bra sett fra et miljøperspektiv. Men hvor mye har det å si for energiforbruket vårt?
– En vaskemaskin bruker omtrent 400-500 kilowattimer i året. Nordmenn vasker klær i snitt åtte ganger i uken. Bruker du økoprogram, kan du kanskje kutte ned 200 kilowattimer, som tilsvarer omtrent 180 kroner i året, forklarer energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen i Energibygg AS.
Kanskje ikke så mye å spare direkte, men gjør du mange slike små tiltak, vil det definitivt monne, mener eksperten.
– Oppvarming er det desidert største energisluket i en vanlig bolig, og utgjør mellom 60 og 80 prosent av vårt totale energiforbruk. Tappevann utgjør 10-20 prosent, og resten går til belysning og teknisk utstyr, oppsummerer energirådgiveren.
Å skru av lyset i rom du ikke befinner deg i, gjør derfor ikke store utslag på strømregningen.
Men summen av flere små tiltak kan utgjøre en stor forskjell, så bytt ut gamle lyspærer med energieffektive led-pærer og skru av lyset når rommet ikke er i bruk.
Varmtvann er det vi bruker mest penger på etter oppvarming. Her kan det være mye penger spart med små endringer.
– Bruken av varmtvann er mer knytta til en persons dusjvaner enn antall personer i husstanden, sier Bjørge.
Han anbefaler alle å bytte til sparedusj, og beskriver det som et meget godt tiltak.
I tillegg bør man ta en titt på dusjvanene sine. Er det nødvendig å dusje både morgen og kveld? Kan man dusje på treningssenteret? Kanskje holder det med en kattevask? Eller med en kjapp dusj med litt lavere temperatur? Her kan små justeringer gjøre store utslag på strømregningen.
Nordmenn elsker å ha det varmt i inngangspartiet, men er det virkelig nødvendig?
– Vi liker å ha det veldig varmt når vi kommer inn døra. Det de færreste tenker på er at når du kommer utenfra og inn, går du nesten automatisk fra kaldt til varmt uavhengig av oppvarmingen av gangen eller ikke, forteller Bjørge.
Gangen er i tillegg et areal som vi befinner oss i i korte perioder. Her kan det være mye å spare.
– For hver eneste grad du senker, reduserer du oppvarmingsbehovet med fem prosent, understreker energieksperten.
På fagspråket bruker de betegnelsen "temperatursoning" om hvor det er mest hensiktsmessig å varme opp. På soverom liker vi som regel å ha det kjølig, mens på badet skal det helst være varmt.
– Men trenger man å ha varme på badet om sommeren? sier Bjørge.
– Nordmenn har stort behov for rimelig komfort om vinteren. Tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet er det som virkelig monner, utdyper han.
Vi hører det hele tida; etterisolering er lurt. Er det så viktig da?
- Det er her de store utslagene virkelig er, bekrefter Bjørge.
Tidligere var det mindre krav til isolasjon, og mange boliger har derfor bare 10-15 centimeter isolasjon. I dag skal det ifølge forskriftene var 20 centimeter eller mer.
-Vinduer er også helt annet i dag enn tidligere, og varmetapet er derfor betraktelig mindre, sier Bjørge.
For å få mest ut av strømsparing er det lurt å ha en strømavtale som følger strømprisen i markedet. På den måten kan du tilpasse forbruket etter strømprisen. Finn din strømavtale her.