For mange har hjemmekontoret blitt den nye hverdagen. Hvordan påvirker dette strømforbruket ditt? Energiekspert mener du bør kjenne til femprosentregelen.
Pandemien har ført til at mange tilbringer mer tid hjemme. Mindre sosialisering og ikke minst innføring av hjemmekontor-løsninger gjør at vi oppholder oss mer innenfor husets fire vegger enn før.
At dette har en effekt på det private strømforbruket vårt er en selvfølge. Men, hva er det egentlig som trekker mest strøm i hjemmet? Hva kan vi gjøre for å regulere kostnadene våre i vinter?
Vi spurte energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen hos Energibygg AS om råd.
Ved innføring av hjemmekontor tenker man kanskje at lading av laptop, bruk av PC-skjermer og annet teknisk utstyr er blant faktorene som spiller inn mest på det økte strømforbruket. Sandberg-Kristoffersen peker dog mot en annen faktor, som er langt mer vesentlig enn småelektronikk: Oppvarming.
– Romoppvarming utgjør mellom 60 og 80 prosent av det totale forbruket, forteller energirådgiveren.
Rådgiveren påpeker at hjemmekontor fører til at hus ikke lenger står tomme fra morgen til ettermiddag. Oppholdsrom som vanligvis ikke benyttes på disse tider varmes nå opp – spesielt nå som kulden treffer og vi går mot vintertid.
– Dette er veldig avhengig av om folk vanligvis har stilt inn varmeanlegget sitt på dagsenking for eksempel. Da merkes det på strømregningen når man setter på varmen på dagtid også, fortsetter han.
Rådgiveren refererer til en nyttig tommelfingerregel ved kostnader knyttet til oppvarming av huset:
– Ved oppvarming så er det sånn at for hver grad du endrer temperaturen, så endrer oppvarmingskostnadene seg med 5 prosent.
Regelen er selvsagt ikke fullstendig nøyaktig da den ikke kan ta hensyn til hva slags bolig det gjelder og hvor store arealer som varmes opp, men den burde fortsatt gi et relativt godt bilde på hvordan kostnadene øker eller minker når vi endrer på temperaturen.
Ytterligere forbruk knyttes gjerne til bruk av annet teknisk utstyr i hjemmet. Kanskje kokes det mer kaffe hjemme enn før, kanskje er den som arbeider hjemmefra flink til å gjøre klesvask eller å ta i bruk oppvaskmaskinen.
– Strømforbruket vil jo øke, sier Sandberg-Kristoffersen.
Heldigvis trenger ikke et økt forbruk bety at kostnadene stiger til værs. Det er ikke nødvendig å kutte ned på antall kaffekopper eller å jobbe i mørket for å bruke mindre strøm.
Ifølge Sandberg-Kristoffersen finnes det faktisk mange gode triks man kan benytte seg av for å hindre at lommeboken tømmes når strømregningen kommer. Først av alt anbefaler han regulering av oppvarming.
– Det er den posten som er størst, og derfor enklest å påvirke, forteller rådgiveren.
Regulering av oppvarmingen i huset har et stort potensiale når man ser etter måter å spare på. Hvordan du best effektiviserer oppvarmingen i ditt hjem kommer selvsagt an på hvor mye areal du ønsker å varme opp, og hvilken temperatur du selv ønsker.
– Den enkleste måten å redusere forbruk på, er å varme opp rom etter behov. Soverom vil man jo gjerne ha kjøligere. Gangarealer trenger man ikke å varme opp, man går jo bare gjennom dem. Det er oppholdsrom som er det mest hensiktsmessige å varme opp, forteller han.
– Hvor høy temperatur må du ha på rommene som ikke er i bruk? Trenger man full komforttemperatur i gangene hele døgnet? Kan du redusere temperaturen på for eksempel baderommet deler av døgnet?
Sandberg-Kristoffersen foreslår også å benytte seg av eco-programmer på de enhetene i hjemmet som støtter det, men understreker er at det ikke er disse tiltakene som utgjør de store forskjellene.
– Det er ikke så mye du bruker på belysning og teknisk utstyr, men summen av alle de små tiltakene kan utgjøre noen tusen kilowattimer i løpet av et år, slår rådgiveren fast.
Vil du lese mer om strømsparing? Vi har samlet alle våre beste sparetips i én portal – den finner du her.