stromvippa
- Alt du vil vite om strøm [en blogg fra Fortum]
stromvippa

Hvordan snakke med de som ikke tror på klimaendringer

Av Martin Uteng 15. oktober 2018

daiga-ellaby-154927-unsplashDet største hinderet for å håndtere klimaendringer ligger mellom ørene. 

Du har kanskje hatt diskusjoner om klima og miljø rundt middagsbordet med familie eller venner. Det er et tema som fort kan bli preget av mye synsing,  rykter og sterke følelser. Kanskje har du en onkel eller en gammel studievenn som alltid insisterer på at været lever sitt eget liv og at vi mennesker ikke har noen påvirkningskraft på kloden og fremtiden. 

"Det har jo stått trær på Grønland. Det er jo derfor det heter Grønland".

Det er noen temaer som man kanskje bør vurdere å unngå å diskutere i sosiale lag som politikk, sex, religion, elbiler eller klimaendringer selv om det er så spennende å snakke om. Jeg håper du tar den diskusjonen ved neste anledning. Det finnes faktisk noen teknikker du kan bruke.

Klimapsykolog Per Espen Stoknes, har i en lengre periode studert forsvarsmekanismene vi mennesker bruker for å unngå tanken på hvordan vi bruker opp våre ressurser og samtidig ødelegger kloden.
Han har stilt spørsmålet "Hvordan får vi folk engasjerte til å løse klimaproblemene?". Forskningsresultatene forteller at det finnes en bedre måte å adressere global oppvarming og klimaendringer. Her fem forklaringer på hvorfor forsvarsmekanismene slår til:

  1. Distanse. Det som skjer i atmosfæren eller i Antarktis er langt borte, usynlig for oss i hverdagen.
    Samtidig omtales konsekvensene som at de kommer langt frem i tid, som når vi snakker om hva som skjer i 2052. Distansen gjør at vi kan føle oss hjelpeløse.
  2. Dommedag. Klimaendringer omtales som dommedagsprofetier med store tap, mennesker på flukt og stormer vi ikke har sett maken til. Dette skaper frykt som hjernen automatisk takler ved å unngå temaet.
  3. Dissonans. Vi vet for eksempel at bruk av fossilt brennstoff bidrar til global oppvarming, men dette står i konflikt med hvordan vi kjører til jobben hver dag eller velger fly når du skal på ferie. Et indre ubehag oppstår nemlig når vi ikke gjør det vi vet er til det beste. For å bli kvitt denne ugne følelsen finner vi på unnskyldninger. "Klimaet endrer seg alltid". "Tenk bare på utslippene i Kina og USA". "Lille Norge kan jo ikke redde verden".   
  4. Fornektelse. Hvis vi unngår fakta eller latterliggjør dem, får vi en indre fred fra vår frykt og skyldfølelse. Jeg velger å leve som om jeg ikke visste hvordan mine handlinger handlinger får konsekvenser. "La oss være enige om å ikke diskutere klimaendringer ved neste familietreff".
  5. Identitet. Identitet vinner alltid over fakta. Mine kulturelle verdier, hvem jeg er og hva jeg står for, gjør at jeg blir fanget til å fortsette slik "alle" forventer av meg. Desto mer du argumenterer mot en adferd, som den du snakker med identifiseres med, desto mer vil du utløse forsvarsmekanismer og motstand.

Stoknes presenterer også en måte å bruke psykologien til å omgå hjernens forsvarsmekanismer gjennom å bruke en mer positiv og personlig kommunikasjon. 

  1. Det som føles distansert må heller føles nært og personlig. Gjennom sosiale normer kan vi fokusere på positive løsninger. Hvis naboene i gata bytter fossilbilen med elbil, hjemmelader og monterer solceller på taket, så vil holdningen om at det er riktig og bra, spre seg som et virus. Det vil bli det nye normale, her og nå. I diskusjonen rundt bordet bør du altså fokusere på det nære i stedet for å presentere dine beste bevis på det som skjer langt borte. Det er lett for andre å angripe dine fakta, men ikke din historie og dine følelser.
  2.  Dommedagsscenariene kan byttes med løsninger som er bra, for deg, for samfunnet og for klimaet. Trekk frem innovasjoner, nye arbeidsplasser og helsegevinster. Helst tre eksempler for hver klimatrussel som nevnes.
  3.  Nudging av adferd i en positiv retning bekjemper dissonansen. Den lille fluen i pissoaret er et kjent eksempel. Den får menn til å søle mye mindre, og skaper samtidig bevissthet om sin hensikt.
    Det finnes mange måter å dulte adferd i en bedre retning. Dissonansen går ned når oppførselen dyttes i riktig retning. Det viktige er at du aksepterer små skritt i riktig retning. Når endret du sist livet ditt med 180 grader? Utfordre diskusjonspartneren din til å bytte strømavtale til en som er CO2-fri. 
  4. Vis fremdrift og gi motiverende tilbakemelding. Hvor mange engangskopper av papp og plast har du klart å kutte ut? Hvilken effekt har det? Hvor mange har de andre på jobben klart å kutte? Lag en oversikt eller en konkurranse. 
  5. Fortell gode historier med helter som vi kan huske i stedet for å angripe identiteten til personen du diskuterer med. Kom gjerne med eksempler som er nære og relevante for deg. Mennesker inspireres av andre og av historier. Hjernen elsker historier. En konservativ person vil eksempelvis inspireres av patriotisme, mens en mer liberal person motiveres av likeverd og rettferdighet. Skreddersy argumentene til personen du diskuterer med og personens verdier i stedet for å ta utgangspunkt i deg selv. 

Nå er du kanskje mer motivert til å ta diskusjonen når anledningen byr seg. Husk bare å fokusere på tiltak. De fleste er jo i alle fall litt bevisste, men har til gode å endre daglige vaner. Du kan jo utfordre til å gjøre noen enkle tiltak. Litt vennlig dulting i riktig retning. Så har dere også noe spennende å snakke om neste gang dere møtes.

Les mer om hvordan du kan spare miljøet på vår samleside: Strømsparing

 Foto: Daiga Ellaby (unsplash)

Martin Uteng's photo

Av: Martin Uteng

Martin skriver om teknologi og energiløsninger som er med på å endre samfunnet. Han er utdannet ved Handelshøyskolen BI, hvor han også har jobbet. Som kommunikasjonsspesialist i Fortum finner du han ofte med et kamera i hånda og mange spørsmål på blokka. Følg Martin på Twitter: @martinuteng

  • 1 Kommentar

Søk i bloggen