stromvippa
- Alt du vil vite om strøm [en blogg fra Fortum]
stromvippa

Alle trenger en god kompis

Av Martin Uteng 17. november 2018

Komp fra No Isolation

Ensomhet er usynlig og kan være vanskelig å snakke om. Heldigvis finnes det folk og løsninger for hjemmet som gjør noe med problemet.

I Norge er det ca 26 000 personer over 75 år som kun har kontakt med familie og slekt én gang per måned eller sjeldnere. Ensomhet er sagt å være like risikabelt som å røyke 15 sigaretter om dagen og hele 32 prosent av de over 80 føler på ensomhet. Det kan være mange barrierer som fører til ensomhet. Disse barrierene er det heldigvis noen som tar tak i. Under kan du lese om 94 år gamle Astri Riddervold og hennes inspirerende historie og kamp mot ensomhet. 

En moderne kvinne

Astri Riddervold fra Haugesund er ingen hvilken som helst 94-åring, og har ikke levd et hvilket som helst liv. Hun ble samboer uten å være gift på slutten av førtitallet, studerte under krigen for å unngå tjeneste for tyskerne, og ble i stedet motstandskvinne i Milorg. Astri har mye å fortelle om, og sier til oss som hun sa til studentene sine: «Avbryt meg hvis skravla går for langt.» Før vi rekker å avbryte Astri, avbryter hun seg selv. «Er han ikke skjønn?», spør hun, og peker på bildet av sitt tre år gamle oldebarn som dukker opp i en bildekarusell på Kompen hennes som står plassert ved siden av godstolen. Jeg er helt teknologisk idiot, men med denne trenger jeg bare vri på en knapp og plutselig så er jeg med, sier hun, før hun starter å fortelle om et langt liv.

Astrid Riddervold Komp

 Foto:  Johanne Furuseth

Krig og kjærlighet

«Tyskerne tok inn alle som ikke var studenter til tjeneste, vet dere». For å slippe å tjenestegjøre tyskerne under krigen, begynte Astri på universitetet med plan om å bli kjemiker. «Jeg har alltid hatt god hukommelse, så i krigens siste år ble jeg rekruttert til Milorg». Hver morgen fikk hun besøk, en beskjed og en mottager for meldingen. Hun måtte pugge informasjonen utenat og levere den muntlig til representanter for motstandsbevegelsen. På universitetet forelsket Astri seg i Hans Wilhelm, han var enkemann med tre barn, og de flyttet sammen med en gang. «Det som foregår i deres leilighet er deres sak», sa sogneprest og svigerfar til oss da vi ønsket å flytte sammen selv om vi ikke var gift, så da gjorde vi det, sier Astri når hun forteller oss om sin første kjæreste. Det var jo ikke vanlig på den tiden, legger hun til. Det er en tendens ved Astri som det er vanskelig å overse, hun er ofte først ute med mye. Etterhvert giftet de seg og ble foreldre til Kristin. «Jeg har bare lagd ett barn selv, men har adoptert tre til». Etter noen år som direktørfrue gikk Astri tilbake på skolebenken, og med faglig bakgrunn i kjemi og etnologi ble Astri en av landets ledende fagfolk på norske mattradisjoner. I 1993 kom hennes første bok om norsk matkultur. I 1995 ble hun, som den aller første, tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris for formidling av matkultur. I årene etter kom bøkene på løpende bånd; den siste i 2016 da Astri var 91 år gammel.

Astris første jul på sykehjem

Hans Wilhelm døde da Astri var 75 år gammel, men fem år senere, da hun var 80, møtte hun Helmutt, og hoppet ut i ukjent farvann igjen. Astri og Helmutt ble samboere og fikk 13 år sammen, med gjensidig glede, aldring og faglige diskusjoner, før Helmutt døde vinteren 2018. Da Astri senere på vinteren falt i leiligheten sin, bestemte hun og familien seg for tiden var inne for å flytte på sykehjem. Astri går nå inn i sin første jul uten Helmutt, og sin første jul hvor hun ikke bor hjemme. Men hun gruer seg ikke; er været godt nok får hun blitt med resten av familiens feiring hos hennes datter, Kristin. Dessuten kan hun gjennom hele julen, uansett vær og hvor det feires, få tilsendt bilder og ha videosamtaler av og med barn, barnebarn og oldebarn på Kompen som er godt plassert rett ved godstolen. Nettbrett og smarttelefoner har hun ikke sansen for. 

Teknologi for de som ikke har vokst opp med det

Astri foretrekker å få bilder av noen helt, spesifikke ting: Blomster, bøker, bikkjer, farger, barn, barnebarn og oldebarn. Datteren Kristin besøker Astrid hver uke, men nå har de lettere for å snakke om saker og ting ettersom Astrid allerede har sett bilder fra det Kristin forteller om. Da Kristin hadde vært på Kypros sa Astrid at det var akkurat som hun hadde vært med.

Teknologiske hjelpemidler og IoT (tingenes internett) spås å skape revolusjon for eldrebølgen som er i ferd med å skylle inn over landet. Helseteknologi basert på kunstig intelligens og stordata kan være med på å øke livskvaliteten til de gamle. Menon Economics skriver: "Dersom man ønsker et helsevesen som er i stand til å møte den ventede demografiske utviklingen, uten å gå på kompromiss med kvaliteten på tilbudet og samtidig unngå en todeling av helsevesenet, bør man investere mer i helsesektoren". Når No isolation lager god helseteknologi for hjemmet som hjelper innbyggere til å unngå ensomhet, synes vi det fortjener litt oppmerksomhet her på bloggen. Forutsetningen for det meste av den nye smarte teknologien er strøm og batterier. 

KOMP produktside

 

  Bolig
Martin Uteng's photo

Av: Martin Uteng

Martin skriver om teknologi og energiløsninger som er med på å endre samfunnet. Han er utdannet ved Handelshøyskolen BI, hvor han også har jobbet. Som kommunikasjonsspesialist i Fortum finner du han ofte med et kamera i hånda og mange spørsmål på blokka. Følg Martin på Twitter: @martinuteng

  • Skriv en kommentar

Søk i bloggen