Fortumbloggen

Mer vindkraft, mildere vær og mer nedbør – slik var strømåret 2020

Skrevet av Tobias Gausemel Backe | des 27, 2020

Strømprisene har vært historisk lave i 2020. Hvorfor har strømmen kostet så lite?

– Vi har ikke opplevd noe lignende tidligere. 2020 har vært et veldig unormalt strømår, forteller Kristian Fossum, Portfolio Manager i Trading and Asset Optimisation-avdelingen i Fortum Hedging.

2020 har generelt vært et ganske unormalt år på grunn av covid-19, men det har det også vært i strømverdenen – uavhengig av pandemien. For strømprisene har vært lave – ekstremt lave.

Vi har tatt et tilbakeblikk på strømåret 2020 og sett på grunnene bak de lave prisene.

Langt lavere enn forventet

For hvert år settes det en forventning til leveringspris i terminmarkedet, som er hvor markedsaktørene i Norden handler strøm for levering frem i tid.

– Vi gikk inn i 2020 med en relativt normal forventning til strømprisene. Terminmarkedet hadde en forventning på rundt 35 euro (35 øre/kWh). I årene 2018 og 2019 ble det i snitt levert på ca. 40 euro (40 øre/kWh).

Prisene i år har imidlertid falt til under en tredjedel av forventningene.

– I 2020 ser leveringen ut til å bli så lav som 11 euro (11 øre/kWh), så det ble et ganske annet resultat enn forventet, sier Fossum.

Priskollaps i store deler av 2020

Summen av mye vind og vann i starten av 2020 førte til priskollaps. All den ekstra nedbøren i første kvartal, som fylte vannmagasinene med vann, gjorde at strømprodusentene slet med overskuddsstrøm i hele 2020. Kollapsen fortsatte ut fellesferien i juli – da var systemprisen helt nede på bare 2 euro (2 øre/KWh).

Systempris er betegnelsen på den daglige felles spotprisen for hele det nordiske prisområdet for elektrisk kraft. Den fastsettes av den norske kraftbørsen NordPool.

– I august, september og oktober fikk vi et løft i systemprisen. I denne perioden var det høy eksport til utlandet, mindre enn normal nedbør og lav kjernekraftproduksjon. Det ga i sum mindre konkurranse mellom produsentene og stigende priser. I november snudde dette igjen, fordi vi hadde store nedbørsmengder og høy vindproduksjon. Det gjorde at systemprisen stupte atter en gang. November ble levert på 6 euro (6 øre/kWh), forteller Fossum.

Det finnes også andre faktorer som har påvirket strømmarkedet i 2020. Til nå har det blitt installert over 3000 megawatt med vindkraft-kapasitet i Norden, og det samme vil skje i både 2021 og 2022.

– Vindkraft produserte 15 TWh (terawattime) mer i år enn i 2019. En terawattime er en milliard kilowattimer, som er omtrent like mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av et år. Dette har vannkraftprodusentene måtte konkurrere mot, som igjen har ført til lavere strømpriser.

Korona liten påvirkning på strømforbruket

Korona har i stor grad påvirket livene våre i 2020. Man skulle kanskje tro at pandemien også påvirket strømforbruket vårt, fordi vi har oppholdt oss mer hjemme.

Dette var imidlertid ikke tilfelle. Strømforbruket har vært ganske normalt i perioden hvis vi ser bort i fra temperaturpåvirkningen. Likevel så vi en nedgang på det totale strømforbruket grunnet nedstenging av enkelte bedrifter.

– Forbruket generelt i 2020 gikk kraftig ned, men det er ikke spesielt relatert til koronapandemien. Hovedårsaken til dette skyldes det milde været, særlig i første kvartal, men også i november og desember, sier Fossum.

Opplever økt kontroll

Selv om 2020 har vært et unormalt år for strømprisene, betyr ikke det at prisene kommer til å være så lave som nå i uoverskuelig framtid.

– Vinteren til nå har vært mildere enn normalen, men det har likevel vært kaldt nok til at vannet blir til is og snø. Det fører til at tilsigene stopper, og man får mindre tilrenning til vannmagasinene, noe som skaper mindre konkurranse mellom strømprodusentene og dermed gir dem økt kontroll, sier Fossum.

Selv om det per i dag er lave strømpriser, har vi ingen garanti for at de forblir lave. Det nordiske kraftsystemet har de siste årene bygd ut mye ny fornybar produksjon i form av vind. Den nye vindkraften erstatter kullkraft og kjernekraft samt at det har ført til økt eksport, men resultatet av dette er at vi blir enda mer sårbare mot endringer i været enn tidligere.

– Blir det tørt, kaldt og lite vind, kan vi fort se høye priser igjen. I årene som kommer vil det være et kraftoverskudd i Norden. Det betyr at det produseres mer enn det forbrukes. Prisforventningene fremover er lave, men vesentlig høyere enn de har vært i 2020, forteller Fossum.

Les også: Slik vil det kalde vinterværet og nyinstallert vindkraft påvirke strømprisene i 2021