Strøm er en viktig del av våre moderne liv, men også en mulig kilde til fare om vi ikke passer på. I 2022 ble det registrert 2978 boligbranner i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange av dem har elektrisk årsak, hvor det blir brann i elektriske apparater. Det er faktisk et bredt utvalg ting mange av oss gjør daglig, som innebærer en betydelig brannfare. Hva bør du unngå – og hva er greit?
Kai Hulback, elsikkerhetsingeniør i eltilsynet Elvia, sier at særlig lading av elektriske enheter innebærer en betydelig brannfare mange undervurderer.
– Lading av elektriske småartikler som telefon, nettbrett, klokker eller elsykler er en reell brannrisiko. Alt som skal til, er at ledningen, laderen eller annet utstyr har fått en liten skade, eller ikke passer helt sammen.
– Lading bør som hovedregel aldri skje med mindre du er både våken og til stede – og du bør aldri benytte ladeutstyr som ikke er originalt, sier Hulback.
|
Syv grep for å bruke strøm tryggere
|
Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund, stemmer i, og legger til noen andre momenter:
– En ting som har vært snakket mye om, særlig ved overgangen til ny nettleie, er jo vasking av klær om natten. Nettet er mindre belastet om natten og nettleien er også billigere da, men likevel så anbefaler vi altså ikke å bruke oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel om natten.
LINDA ØRSTAVIK ÖBERG: Energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund. Foto: Huseierne
– Smart styring av termostater på bad og andre rom, samt elbillading om natten, er mye tryggere alternativer, sier hun.
Fortum tilbyr både smart varmestyring og smartlading. Med smart varmestyring får du temperaturene du ønsker, samtidig som oppvarmingskostnadene reduseres. Smartlading er en ladetjeneste for elbileiere som ønsker å lade elbilen når strømprisen er lavest.
Öberg legger også til at et klassisk scenario for brann er at man er trøtt eller kommer hjem sent fra fest, og «bare» skal lage seg litt mat eller gjøre det koselig med et duftlys:
– Da er det mye tryggere å smøre seg noen brødskiver og bruke LED-lys, påpeker Öberg.
Mange synes også det er praktisk å tørke klær på panelovner, men det er heller ingen god idé, ifølge rådgiveren.
Det samme gjelder bruk av skjøteledninger – som bare bør være for midlertidig bruk. Tommelfingerregelen er at produkter som bruker mer enn 1000 watt ikke skal kobles via skjøteledning – stor belastning over tid kan føre til varmgang, som igjen kan føre til brann.
Öberg sier videre at mange er for dårlige til å bytte batteriene i røykvarslerne sine og med jevne mellomrom teste dem. Du bør bytte batteri og teste røykvarslerne minst én gang i året.
Følger du disse rådene, har du med ganske enkle grep redusert faren for brann i hjemmet ditt betraktelig.
Hulback i Elvia legger dessuten til at du bør sjekke sikringsskapet jevnlig, og gjøre en såkalt «se-hør-lukt-kjenn»-test. Han forteller at det er noen typiske faresignaler du da vil kunne oppdage:
– Sikringene kan være så varme at de er ubehagelig å berøre, det kan lukte brent fra sikringsskapet, eller du hører en knitring eller during fra sikringene. I tillegg vil sikringer som ofte slår ut, kunne tyde på at noe er galt.
Dersom sikringsskapet ditt er av en eldre type med skrusikringer, bør du bytte til en moderne variant med jordfeilautomater, påpeker han.
Og er selve det elektriske anlegget i huset ditt eldre enn 40 år, bør det også helst byttes ut.
Dette er et noe mer omfattende grep, men som samtidig kan ha en svært positiv effekt på brannsikkerhet.
– Eventuelt kan du også få gjennomført en elkontroll av en elektrobedrift. Det bør helst gjøres hvert femte år på et eldre elektrisk anlegg, eller ved hver større bruksendring som kjøp og salg av bolig, eller når nye beboere flytter inn i boligen, avslutter Hulback.