Forbruket av strøm i Norge er skyhøyt. Hvem er storforbrukeren, og hvordan ser fremtidens strømforbruk ut?
– Jeg tror kombinasjonen av at vi er et rikt land og har svært billig strøm, gjør at vi har et mer ubevisst forhold til det å skulle spare strøm. Det utgjør rett og slett ikke en så stor del av husholdningsbudsjettet vårt, sier Kim Arne Hammerstad i Strøm.no.
Norge ligger i verdenstoppen i strømbruk – bare slått av Kuwait (som også har svært lave strømpriser og et stort behov for energi til nedkjøling). Faktisk bruker en gjennomsnittlig norsk husholdning dobbelt så mye strøm som en svensk husholdning i løpet av et år.
Vil du kutte ned på strømforbruket? Vi har samlet alle våre beste sparetips i én portal – den finner du her.
Ifølge NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ble det i 2018 brukt 235 TWh (1 terrawattime er en milliard kilowattimer) energi i Fastlands-Norge. Over halvparten av dette var strøm.
Private husholdninger bruker mest
Strømbruket i Norge fordeler seg ganske jevnt mellom husholdninger, industri og yrkesbygg. Tall fra NVE fra 2018 viser at private husholdninger ligger på toppen av energibruken, med rundt 35 prosent av det totale forbruket.
– Da er også jordbruk tatt med under samme paraplyen. Hakk i hæl kommer kraftintensiv industri, som tar ca. 30 prosent av forbruket. Tjenesteyting og annen industri utgjør henholdsvis 22 og 13 prosent av forbruket, sier strømeksperten.
I norske husholdninger er det oppvarming som desidert tar mest av strømforbruket i løpet av et år. I de senere årene har også lading av elbil bidratt til å presse opp forbruket – en økende trend, skal vi tro Hammerstad.
– Boligene våre blir stadig mer energieffektive, så opplading av bil vil nok utgjøre en større del av denne kaken fremover.
På tredjeplass over hva nordmenn bruker strøm på, kommer belysning. Videre er det kjøleskap og TV, men disse utgjør en veldig liten del av totalen.
Les også: Viktige ting å vite om strøm
Strømbruket i fremtiden
I Norge har vi i stor grad gått over til LED-belysning som krever langt mindre strøm enn de gamle lyspærene. Klimaet blir også gradvis varmere, noe som gjør at vi kan bruke mindre på oppvarming, og stadig flere bruker varmepumpe, som også er svært energieffektive.
Men selv om strømforbruket på noen felter vil gå ned, viser rapporten Strømnettet i et fullelektrisk Norge fra 2019, som DNV GL har utarbeidet på oppdrag fra Energi Norge, at strømbruket i Norge i løpet av de neste 20 årene kan øke med 30-35 TWh. Det er en økning på rundt 25 prosent.
Økningen henger mye sammen med overgangen fra fossil til fornybar energibruk i enkelte industrisektorer. Når fossile energikilder skal byttes ut, er det i Norge naturlig å se til elektriske løsninger basert på vann- og vindkraft.
– Vi går stadig mer i en retning hvor vi bruker strøm til ting som vi tidligere brukte mer fossile energikilder til, som transport og i industrien. Slike ting vil bidra til at strømbruket i Norge vil øke, men at CO2-utslippene totalt sett vil gå ned. Det er i så måte en naturlig del av det grønne skiftet, forklarer Hammerstad.
Særlig vil elektrisk transport føre til lavere energikostnader for folk flest, fordi vannkraft er en mye billigere måte å produsere energi på enn olje.
– Sammenlignet med en oljeplattform langt ute i Nordsjøen, som både er omfattende HMS-messig og ikke på langt nær like tilgjengelig som vannkraften, blir for eksempel prisen per kilometer mye lavere når vi bruker strøm som energikilde fremfor bensin eller diesel. I tillegg kommer avgifter knyttet til petroleum på toppen av dette regnestykket, sier Hammerstad.
Kan føre til lavere kostnader
Når strømbruken går opp, og den samlede mengden strøm som skal transporteres gjennom strømnettet øker, skulle man tro at det ville føre til høyere kostnader for norske husholdninger gjennom nettleien.
Likevel viser DNV GLs analyse at energieffektivisering gjennom å bytte ut fossilbil med elbil, sammen med mer effektiv drift og bruk av nett, mest sannsynlig vil føre til lavere energikostnader og at nettleien per kilowattime blir merkbart lavere enn i dag.
Da rapporten ble lagt frem i desember 2019 uttalte administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge at utfordringene i strømnettet er overkommelig, fordi det allerede finnes gode tiltak som er relativt enkle og rimelige, men likevel svært virkningsfulle.
Blant tiltakene som nevnes i rapporten er standardkrav til komponenter som skal kobles til strømnettet for å oppdage feil tidlig, digitale styringssystemer for å styre fleksibilitet, batterier og ny prismodell for nettleie.
For å holde nettleien nede tror Hammerstad det kan være en god idé å la seg inspirere av andre avgifter vi har i samfunnet som er innrettet på en måte som er ment å belønne en spesifikk atferd.
– Det kan for eksempel være en smartere omlegging av nettleien hvor man betaler mer i nettleie når det er høyt press på nettet, slik at man får en mer fornuftig utnyttelse av strømnettet på de tidene av døgnet hvor kapasiteten er god. Så vidt meg bekjent er dette noe NVE jobber med, og det tror jeg er smart, sier han.
Les mer om effekttariffer her: Slik påvirker effekttariffer strømregningen
