Vi har alle et ansvar for å ta vare på jordkloden vår, og bidra til at dette blir et levelig sted også i fremtiden. Men hva innebærer det for vår livsstil og forbruksmønster?
En gjennomsnittlig nordmann slipper ut 11,5 tonn CO2-ekvivalenter per år, inkludert forbruk. På verdensbasis er gjennomsnittet 6.5 tonn CO2-ekvivalenter per år. Vi har med andre ord et stort forbedringspotensial. Likevel trenger vi ikke å snu opp ned på livene våre. Det er fullt mulig å leve omtrent som i dag, uten like store utslipp. Her kan du finne ut hvordan.
1. Vær bevisst på bruken av plast
Plast blir ofte utpekt som et av verdens største miljøproblemer. Med rette når vi vet at åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, og at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet dersom vi ikke endrer forbruket vårt.
Plast er et billig og slitesterkt materiale, men blir et stort problem når det havner i naturen. Grunnen til dette er at plast er et syntetisk materiale som har veldig lang nedbrytningstid. Det forsvinner i praksis ikke før vi plukker det opp. Hvis det får ligge, er det til stor skade for dyr, fugl og fisk som lever i naturen. Per i dag blir det liggende i enorme mengder.
Likevel er det slik at noe plast må vi bruke. Til blant annet emballasje. Mat og grønnsaker råtner hvis vi ikke pakker dem inn i plast. Forskning viser for eksempel at miljøbelastningen ved å kaste mat er langt større enn belastningen ved å produsere og bruke plastemballasje.
Et plastfritt liv er så og si umulig å gjennomføre i dag. Men det er heller ikke nødvendig. Tiltak som å redusere bruk av plast til engangsformål, plukke opp plast i naturen og kildesortering kan utgjøre en forskjell.
Så lenge plasten gjenvinnes, er bruk av plast en bærekraftig løsning. Når plast gjenvinnes kan plasten brukes som råstoff i nye produkter. Dermed reduseres klimagassutslipp og energibruk, sammenlignet med om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer.
2. Kildesorter så mye du kan
Kildesortering handler kort og godt om å ta vare på de ressursene som finnes i avfall, slik at vi kan bruke dem på nytt. Når vi kildesorterer og resirkulerer blir avfallet vårt råvarer i nye produkter.
Resirkulert glass kan for eksempel brukes som råstoff i isolasjon, og matavfall kan bli til biogass, gjødsel eller kompostjord. Derfor bør alt avfall som er egnet til resirkulering gjenbrukes så mange ganger som mulig før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme.
Ved å bruke råmaterialene på nytt begrenser vi uttaket av naturressurser, og sikrer at de ressursene som allerede er tatt ut får lengre levetid. Gjenvinning handler også om at miljøskadelige stoffer håndteres forsvarlig, slik at de ikke lekker ut i naturen og skader mennesker og dyr.
Når det ikke er mulig å resirkulere råvarene lenger, blir de brent og brukt til oppvarming. Rundt de kjempestore forbrenningsovnene er det vann, som blir varmet opp og sendt tilbake ut i fjernvarmenett. På energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, er det også installert turbiner som genererer elektrisk strøm fra forbrenningen. Denne strømmen går direkte til skolene i byen.
3. Ikke bruk mer strøm enn nødvendig
Det å bruke mindre energi er et viktig miljøtiltak. Likevel ligger vi nordmenn på verdenstoppen når det gjelder strømsløsing. Vi bruker for eksempel dobbel så mye strøm som svenskene og 70 prosent mer enn danskene.
Det mest effektive du kan gjøre er å se på innetemperaturen i boligen din. Nærmere 60 prosent av strømforbruket ditt går til oppvarming. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du fem prosent av energien brukt til oppvarming.
Et annet tiltak er å regulere temperaturen når ingen er hjemme og om natten. Hvis du automatiserer varmereguleringen med et tidsur på panelovnene eller et sentralt styringssystem, kan du komme hjem til et oppvarmet hus uten å bruke unødvendig energi når du ikke er hjemme.
Videre er oppvarming av vann og belysning det neste på listen over det som drar mest energi i hjemmet. Derfor vil noen færre lange, varme dusjer og slukking av lys i rom som ikke brukes også være gode sparetiltak.
Les også: Bli mer miljøvennlig og spar energi hjemme
4. Reis miljøvennlig
Transport er en av de største kildene til klimagassutslipp i Norge, og står for rundt 30 prosent av utslippene. Veitrafikk utgjør halvparten av dette. Samtidig er det slik at vi nordmenn både blir flere og reiser mer. På 17 år har antall personkilometere økt med 55 prosent.
Disse tallene trenger ikke ha så mye å si for om vi reiser, men heller hvordan. Begrens transportutslippene dine så mye som mulig. Transportmidler som går på elektrisitet heller enn fossilt brennstoff, og kollektivtransport er åpenbare valg.
Heldigvis er det fler og fler av oss nordmenn som velger å kjøre elektrisk. Det settes nye rekorder i elbil-salg hver måned, og nå er over halvparten av nye biler som kjøpes nullutslippsbiler.
Flytrafikk har lenge blitt pekt på som en klimaversting når det gjelder utslipp. Ifølge utregninger fra CICERO vil det å fly strekningen Oslo-Bangkok, som er 8670 kilometer, tilsvare en togtur rundt jorden rundt nesten to ganger før du slapp ut like mye CO2.
I Sverige har bevissthet rundt utslipp ved flyreiser og flyskam, ført til at stadig fler velger miljøvennlig transport. Krav om elektriske fly har også begynt å melde seg, selv om det vil ta mange år før dette blir et reelt alternativ. I mellomtiden kan kanskje elbilferie være en mulighet for deg som vil spare miljøet.
Les også: 11 grunner til å ta elbilen på ferie i sommer
5. Velg bærekraftig energi
I Norge er strømproduksjon i all hovedsak basert på fornybare kilder, der 98 prosent av produksjonen kommer fra vannkraft. I motsetning til mange andre land trenger vi derfor ikke å bruke kull, gass eller atomkraft for å være selvforsynt med strøm. Hvis vi kan eksportere mer fornybar energi til kontinentet, vil dette bidra til å redusere behovet for fossile energikilder.
Det å skifte ut fossile energikilder med fornybar energi, er et sentralt virkemiddel for å redusere utslipp. Fortsatt er det slik at 38 prosent av verdens strømproduksjon kommer fra kullkraft. Kjøper du miljømerket strøm vil det bidra til større produksjon av fornybar kraft.
Opprinnelsesgaranti er en merkeordning for elektrisitet som garanterer at en viss mengde fornybar strøm er produsert ved et bestemt kraftverk. Garantien dokumenterer at du som kunde har reservert fornybar kraftproduksjon i markedet tilsvarende ditt forbruk.
Du kan kjøpe opprinnelsesgaranti som en del av strømavtalen din, dette gir deg mulighet til å bruke din forbrukermakt for å påvirke etterspørselen etter fornybar energi.
