I en tropisk regnskog, under et dekke av tette trekroner, skjuler det seg et vanvittig overskudd av liv. Disse regnskogene er jordas rikeste skoger.
Sett ovenfra kan regnskogen minne om en stille og vakker grønn sjø. Den bølgende overflaten strekker seg så langt øyet kan se, bare tidvis brutt av slangelignende, buktende elver som dukker opp og forsvinner i det grønne et sted der framme. Men under overflaten foregår en intens kamp der alle knep tas i bruk for å overleve – og helst kapre en plass i sola.
Under et dekke av tette trekroner skjuler det seg en dunkel verden. Lys er mangelvare og verdt å sloss for. Det er vått og varmt året rundt. Veksten skjer raskt, likeså forråtnelsen. I det tynne jordsmonnet finnes det lite næring.
I kampen om sollys og næringsstoffer har artene utviklet snedige og ofte forbløffende mekanismer for å overleve. Sylkvasse torner, dødbringende giftstoffer, falske stirrende øyne og effektive kamuflasjefarger. Finslipte former for samspill har også utviklet seg gjennom millioner av år og skapt størst interesse for toppleilighetene.
60-70 meter over bakken troner enkelte trær i en egen toppdivisjon. Disse kjempetrærne, som danner overkronetaket, rager godt over det tette kronetaket under, hvor trærne brer kronene sine utover for å fange opp mest mulig sollys. Det er her i mellomsjiktet, 30 til 50 meter over bakken, det er gjevest å bo.
Trærne er ofte nedlesset av utallige forskjellige planter som trives i de solrike og dampende takterassene. De fleste er epifytter, planter som ikke snylter på vertstreet, men bruker det som vokseunderlag. Lav, moser, bregner, lianer, bromeliader (plantefamilien som ananas tilhører), orkideer og andre blomster dekker ofte greinene fullstendig.
Nede på skogbunnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan ligge i årevis å vente på en ledig plass i sola.
Også mesteparten av dyrelivet utspiller seg her et godt stykke over bakkenivå. Fugler, aper og dovendyr lever ikke bare godt av søte frukter og saftige blader, de er også nyttige frøspredere for trær og blomster.
Les også: "Game over" for dyrene i regnskogen
Venter på en ledig plass i sola
Luften i undersjiktet er stillestående og fuktig. Bare 2 prosent av sollyset slipper ned hit. Nede på skogbunnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan ligge i årevis å vente på en ledig plass i sola.
For når et av de store trærne fra de øverste sjiktene må gi tapt og faller til bakken, strømmer lyset ned på skogbunnen til glede for de som har ligget i dvale og ventet. Bunnlaget nederst består ikke av kompost slik som i norske skoger. Organisk materiale blir raskt brutt ned av bakterier, sopp og insekter.
Rikelig med varme og fuktighet gjør vekstvilkårene i regnskogen ideelle.
Men at veksten skjer så raskt og nedbrytningen så fort, gjør at lite av næringsstoffene havner i jordsmonnet.
Jorda inneholder mye leire og er fattig på nitrogen, fosfor og kalk. Fjerner man vegetasjonen har jorda liten evne til å holde på vannet, den tørker inn og skaper et tykt og ugjennomtrengelig dekke. Uten den tette skogen, som gjør at regnet nærmest siles gjennom bladverket, skylles det øverste jordlaget ned i elver og bekker under de kraftige regnbygene.
Flere typer tropisk regnskog
Det finnes flere ulike typer regnskog, avhengig av hvilke klima skogen vokser i, høyde over havet og voksested. Eviggrønn regnskog vokser i områder der det er minimale forskjeller i nedbør og temperatur gjennom året, og går ofte under betegnelsen lavlandsregnskog. Der det er større sesongvariasjoner med tørrere perioder, feller flere av trærne bladene samtidig, og her kalles regnskogen ofte subtropisk regnskog.
Skog som vokser langs fjellsider i tropene kalles fjellregnskog eller tåkeskog. Det er betydelige variasjoner mellom regnskogene i de ulike verdensdelene når det gjelder blant annet artsmangfold; mange arter er endemiske, de finnes bare i et bestemt land eller begrenset område.
Felles for de tropiske regnskogene er at de er svært gamle økosystemer, der artene har utviklet er spesialisert samspill og gjensidig avhengighet. Det er en av grunnene til at man må ta vare på store sammenhengende områder dersom regnskogen skal reddes.
Hvis skogen blir for liten, eller skades og stykkes opp, vil enkeltarter bli borte, vekst- og nedbørsforholdene endres – til man når et vippepunkt der regnskogens økosystem ugjenkallelig blir borte.
Så hva gjør regnskogen for oss? Det samlede antallet tjenester regnskogen utfører er så verdifulle at vi kanskje kunne byttet ut begrepet «verdens lunger» med «verdens vaktmester». Regnskogen bidrar til at klimaet og været er i balanse og til at mennesker, dyr og planter har et godt livsgrunnlag. Den utfører sitt arbeid i det stille, og vi mennesker lever vårt dagligliv uten å tenke over verdien av jobben.
Det har tatt mennesker drøyt 70 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret kloden har brukt opp til 100 millioner år på å bygge opp. Når regnskogen ødelegges er konsekvensene svært alvorlige og uopprettelige:
- Unike dyr og planter forsvinner for alltid
- Mennesker mister hjemmene sine og drives ut i fattigdom
- Verden blir varmere og været mer ustabilt
- Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer i forbindelse med avskoging.
Det er ikke for sent å gjøre noe!
Det er en stor oppgave å skulle redde regnskogen og Regnskogfondet har gjennom årene oppnådd mange resultater, men det er slett ikke håpløst. Her er noen tips til hva du som privatperson kan gjøre:
- Bli Grønt Valg kunde. Med Grønt Valg fra Fortum bevarer du hele 10.000 kvadratmeter regnskog - hvert år.
- Ikke la regnskogen brenne i stillhet. De som ødelegger regnskogen må få merke presset fra de mange millionene av opprørte mennesker i verden. Fortell om det som skjer, del nyhetssaker i sosiale medier, gjør innkjøp av varer som ikke bidrar til avskoging.
- Spis regnskogvennlig mat. Etterspør produkter som f.eks ikke inneholder palmeolje, reduser kjøttforbruket.
Be norske fórprodusenter ikke kjøpe soya og palmeolje som har bidratt til ødelagt regnskog. - Krev politisk handling. Politikere har et stort ansvar. Regnskogfondet mener regjeringen må videreføre støtten til regnskogbevaring.
- Unngå tropisk tømmer. Tømmerhogst er en av de største truslene mot regnskogen. Vi anbefaler derfor at du ikke kjøper møbler eller annet interiør som inneholder tropisk tømmer.
Les også: Da nordmenn sa nei til palmeolje
