14. januar 2022
3 Min

Hva vet du om sikringsskapet?

Sikringsskapet kjenner du sikkert til og du vet hvor det er. Antagelig vet du også hva du skal gjøre om en sikring går. Men la meg fortelle deg om hvordan det er bygget opp og hvilken funksjon det har. 

1. Sikringsskapet

All strøm i boligen din har sitt utgangspunkt i sikringsskapet. Her beskyttes det elektriske ledningsnettet og tilkoblet utstyr mot feil og overbelastning. Sikringsskapets oppgave er også å beskytte mot berøringsfare og branntilløp i det elektriske ledningssystemet.

Det er ikke bare sikringer i skapet, men også jordfeilbrytere (alene eller i kombinasjon med sikringen). Nyere installasjoner har kanskje også overspenningsvern, lysbuedetektorer, koblingsur og maksimalvokter. Sikringsskap består av enten skrusikringer (smeltesikringer) i porselen eller automatsikringer. Hver sikring overvåker en kurs.

2. Hva er en kurs?

En kurs er i praksis ledningen som går fra sikringsskapet til et rom eller område i boligen. En kurs kan inneholde mange ulike tilkoblingspunkter. Enkelte kurser kan også være koblet kun mot en strømkilde. Kursen fører strøm fra sikringsskap til en kontakt og til fast tilkoblet utstyr. Hver kurs er koblet til en sikring.

Størrelsen på kursen er avhengig av en rekke faktorer og er helt avgjørende for hva slags elektrisk utstyr du kan koble til. En tommelfingerregel er at du aldri skal belaste en kurs med mer enn 80% av kapasiteten. Dette kan du regne deg fram til ved hjelp av denne formelen:

Har du en kurs på 16 Ampere og skal bruke elektrisk utstyr som er 230 volt, setter du det opp slik: 230V x 16A = 3680W (V=Volt, A=Ampere, W=Watt). Det betyr at kursen ikke kan belastes med mer enn 3680 Watt. Hvor mye strøm hver enkelt apparat forbruker finner du på et merke på apparatet.

3. Sikring

En sikring hindrer overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser. Sikringen har en helt klar misjon i det å beskytte ledningen og tilkoblet utstyr. Den passer helt enkelt på at kursen ikke slipper gjennom mer strøm enn anlegget er dimensjonert for.

LES OGSÅ: Hvorfor går sikringen min så ofte?

4. Jordfeilautomat

Sikring og jordfeilbryter i ett er det vi kaller jordfeilautomat. Har du et eldre sikringsskap, eksempelvis fra nittitallet og bakover, kan det være smart å sjekke hvordan jordfeilbryter(e) er lagt opp slik at du har et mest mulig driftssikkert anlegg. Nyere anlegg har ofte jordfeilautomat på hver kurs, mens eldre anlegg har felles jordfeilbryter for hele eller deler av anlegget.

5. Jordfeil og lekkasjestrøm

Jordfeil betyr at utstyr tilkoblet strøm har lekkasje til jord. Lekkasjestrøm vil si at strømmen som ledes via stikkontakten til eksempelvis brødristeren har en brist. Bristen gjør at strømmen istedenfor å trygt lede kun via de elektriske komponentene, leder strøm direkte via selve brødristerens strømledende deler. Med andre ord også det vi fysisk kan ta på. Når vi tar på en strømledende gjenstand vil vi få støt, eller i verste fall dersom uhellet virkelig er ute får vi en farlig strømgjennomgang i kroppen som kan gi varige skader og i verste fall dødsfall. 

6. Sikre ditt sikringsskap

Mange av oss kan akkurat nok om sikringer og strøm, mens andre igjen liker å leke hobbyelektriker. Ikke rent få er det som har forsøkt seg selv på enkle operasjoner i sikringsskapet, men her er det strenge regler. Ifølge forskriften skal den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg ha fagbrev innenfor elektrofag. La derfor en fagperson gå gjennom sikringsskapet for at du skal være trygg.

New call-to-action

Abonner på bloggen

Få månedlig inspirasjon og tips for boligstrøm, lading av elbil og bærekraftig energi
Abonner