Den siste tiden har strømprisen i Sørvest-Norge vært vesentlig høyere enn i resten av landet. Hvorfor er det forskjellige strømpriser innad i Norge? Her gir vi deg et innblikk i hvordan strømmarkedet fungerer, og hvordan dette påvirker strømprisene i landet vårt.
Strømprisene i Norge avhenger av været
Av Norges strømproduksjon så kommer omtrent 90 prosent fra vannkraft og rundt 10 prosent fra vindkraft, og produksjonen er avhengig av været. Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel – altså hvor mye strøm som kraftprodusentene kan produsere til en gitt pris, og hvor mye strøm det er behov for i samfunnet. Prisen settes time for time og kan variere mye gjennom døgnet.
Nedbør og snøsmelting bidrar til å fylle vannmagasinene, og med fulle magasiner har produsentene mye tilgjengelig vann å bruke til strømproduksjon. Tilbudet øker, og strømprisene blir lavere. På den andre siden så vil tørre perioder føre til at produsentene får mindre tilgjengelig vann å produsere kraft fra. Tilbudet synker, og det bidrar til høyere strømpriser. Vinter og kulde gjør at folk etterspør mer strøm, og i perioder med både lavt tilbud av strøm og kulde vil prisene øke.
Norge er delt inn i fem prisområder for strøm
Strømmen føres fra strømprodusentene til forbrukerne via strømnettet. Strømnettet består av høyspentlinjer, lavspentlinjer og kabler under bakken. Hvis strømmen kunne føres fritt via strømnettet over hele landet, så ville vi hatt lik pris overalt. Men strømnettet har begrenset kapasitet, og mange steder er det flaskehalser. Norge er derfor delt inn i fem ulike prisområder for strøm: Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5). Innenfor hvert prisområde flyter strømmen fritt og har samme pris.
Statnett jobber kontinuerlig med å bygge ut og forbedre strømnettet, men det medfører naturinngrep og store kostnader som vi alle må dekke over nettleien. I tillegg er behovet for strøm stadig i endring, så vi vil trolig aldri få et strømnett som er helt fritt for flaskehalser.
Illustrasjon: Norges prisområder for strøm. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.
Store prisforskjeller mellom prisområdene den siste tiden
Den siste tiden har alle prissoner unntatt Sørvest-Norge hatt lange perioder med lave strømpriser. Årsaken til de lave prisene er hovedsakelig mye nedbør i Norge, blant annet ekstremværet Hans i begynnelsen av august 2023. Prisen har til og med blitt negativ flere ganger.
Les mer om hvordan strømprisen kan bli under null, her.
Men Sørvest-Norge (NO2) har altså skilt seg ut prismessig. I august 2023 hadde dette prisområdet en snittpris for strøm på 91 øre per kWh, mens resten av landet hadde en snittpris på 20–25 øre per kWh.
I NO2 produseres store mengder strøm, og man skulle derfor tro at strømprisen der ikke var høyere enn de andre områdene. Forklaringen ligger delvis i at NO2 har større mulighet til å lagre vannet, fordi de har bedre plass i vannmagasinene. Selv om det har regnet mye der også, så kan produsentene i sør oftere utsette strømproduksjon til etterspørselen er høyere – og dermed få høyere pris for strømmen.
Illustrasjon: Strømprisene i Kristiansand (NO2) sammenlignet med Oslo (NO1). Ukepriser. Kilde: Europower.
Utenlandskabler påvirker også prisen
Den andre delen av forklaringen på at Sørvest-Norge har hatt dyrere strøm, er at dette området er tilknyttet blant annet Nederland, England og Tyskland via utenlandskabler.
Utenlandskabler gir økt grad av forsyningssikkerhet. Dersom vi har lite strøm her hjemme, kan vi importere fra utlandet, og omvendt. Normalt sett har vi en god kraftbalanse i Norge. Det vil si at det produseres mer strøm enn det forbrukes, og overskuddet sendes ut som eksport til andre land. Høy eksport gir høyere produksjon og gode inntekter til produsentene.
I Europa kommer strømmen ofte fra gass og kull – som gir dyrere strøm både fordi råvarene må kjøpes inn, og på grunn av CO2-kvoter. I perioder der strømmen er dyr i Europa, så vil dette kunne øke strømprisen i Sørvest-Norge.
Hvordan vil situasjonen bli fremover?
Som nevnt har store mengder regn ført til unormalt store prisforskjeller den siste tiden. I tiden fremover vil dette jevne seg ut – når det blir kaldere og forbruket øker, vil vi se likere priser igjen i de sørlige prisområdene Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5). Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) har vanligvis et lavere prisnivå enn de andre prisområdene grunnet en god kraftbalanse, altså at de produserer mye i forhold til forbruket.
På lenger sikt så vil prisforskjellene jevnes mer ut, ettersom Statnett bygger ut og forbedrer strømnettet slik at strømmen kan fraktes mer sømløst rundt i hele landet.
Europeiske priser ligger fortsatt på høye nivåer til tross for at de har mye gass på lager. Både i Europa og her hjemme så avhenger prisene fremover av om det blir en mild eller kald vinter. Hvis det blir en kald vinter, så øker behovet for strøm, og prisene øker. Det er vanskelig å forutsi strømprisen kommende vinter, og det er sannsynlig at vi vil se store bevegelser i prisene.
Som Fortum-kunde kan du enkelt følge med på strømprisen i appen.
Høyere strømstøtte når strømprisen er høy
For å hjelpe husholdningene med å håndtere høye strømpriser så innførte staten en strømstøtteordning i desember 2021. Det ble innført ny strømstøttemodell den 1. september 2023, og det er vedtatt at den skal videreføres ut 2024. 1. januar 2024 ble strømstøtten justert. Når strømprisen over overskrider 91,25 øre/kWh (inkl. mva), så dekkes 90 prosent av den resterende spotprisen av strømstøtte.
