Og når bør man kontakte en elektriker? Vi forklarer alt du trenger å vite om sikringsskapet ditt.
Det mest grunnleggende om sikringer og sikringsskap
En sikring er en enhet som anvendes i elektriske installasjoner for å beskytte ledninger og apparater mot overbelastning og kortslutning.
I et sikringsskap er det en rekke sikringer som kontrollerer strømflyten til ulike deler av hjemmet. Noen sikringer kan være dedikerte til apparater som trekker mye strøm, for eksempel en stekeovn. Andre sikringer dekker større deler av hjemmet, som eksempelvis flere soverom.
I norske hjem snakker vi i hovedsak om automatsikringer. Disse ser ut som en bryter som vippes opp og ned.
Det finnes også eldre varianter av sikringer, såkalte skrusikringer eller smeltesikringer. Disse er laget av porselen og fungerer på en litt annen måte enn automatsikringer. Men jobben dens er den samme; beskytte mot overbelastning, kortslutning og dermed brannfare og berøringsskader.
NB: Et sikringsskap med gamle sikringer bør byttes om til nye automatsikringer. Skrusikringene er ikke dimensjonert for dagens strømforbruk, som er betraktelig høyere enn det var i den pre-digitale tidsalder.
Hvorfor går sikringen?
I hverdagen snakker vi da som regel om kortslutning, altså en plutselig stor strømstyrke som gjør at det blir for stor belastning for sikringen. Men sikringen kan også gå som følge av en overbelastning. Det betyr at det har litt for stor belastning på sikringen over lang tid. De fleste hjem har automatsikringer, og man ser da at bryteren har blitt vippet ned.
Inne i automatsikringen sitter det et elektromagnetisk relé (en slags bryter). Ved kortslutning sikrer dette at strømmen ikke går videre ut fra sikringen til den delen av hjemmet eller apparatet som den kontrollerer.
En vanlig grunn til at sikringen går, er at man plugger et apparat i stikkontakten som det enten er noe feil med, eller som bruker mer strøm enn hva kursen klarer. Et eksempel: Om du kobler inn en støvsuger i en stikkontakt på kjøkkenet dersom kursen til kjøkkenet allerede er på maks kapasitet, vil sikringen gå når du skrur på støvsugeren. Da slutter også alle andre apparater og lamper som går på den samme kursen å fungere.
Det elektriske anlegget i et hjem skal imidlertid ha kapasitet nok til at du fint skal kunne koble en støvsuger i en stikkontakt, men det kan være feil på anlegget. Dersom dette vedvarer, burde du ta kontakt med et elektrikerfirma. Men det kan også være at det er noe feil med støvsugeren.
En annen vanlig grunn til at sikringen går, er økt oppvarming om vinteren. Panelovner trekker en del strøm, og hvis det elektriske anlegget ikke er dimensjonert for det ekstra trykket som dette gir, sammen med alt det andre som trekker strøm (stekeovn, vaskemaskin, tv osv.), vil sikringen gå.
Mange har kanskje også opplevd at det blir mørkt når man er godt i gang med å lage et bedre måltid – for eksempel på julaften – når trykket på komfyren blir for stort for kursen.
Andre grunner kan være at man lader elbilen på et tidspunkt hvor mange andre apparater også trekker strøm, som for eksempel vaskemaskin, komfyr og varmekabler.
Jordfeilbryter og lysbuer
Jordfeilbryter har vært en påkrevd funksjon siden 1990, og installeres for å finne strømlekkasjer. Slike lekkasjer kan oppstå ved feil i apparater og gjøre eksempelvis stereoanlegget eller brødristeren strømførende, noe som kan gi deg støt, eller i verste fall være livsfarlig. Jordfeilbryteren skal også slå ut dersom det for eksempel kommer vann inn i stikkontakter som sitter ute for bruk til julelys eller lading av elbil.
Husstander har som regel enten en overordnet jordfeilbryter for alle sikringene (en overvåker av overvåkerne om du vil), eller installerte jordfeilautomater, hvor hver enkelt kurs har en jordfeilbryter.
Nyere installasjoner har kanskje også:
- Overspenningsvern. Dette beskytter strømnettet mot spenningsendringer, som for eksempel ved tordenvær.
- Lysbuedetektorer. Dette sikrer mot lysbuer, som kan føre til brann.
- Maksimalvokter. Dette gjør at man kan velge hvilke apparater som skal trekke strøm for en periode, dersom man tyner belastningen på strømnettet.
Når bør man kontakte elektriker?
Sikringsskapet er navet i boligens strømnett, og kan trenge ettersyn med jevne mellomrom. Man sier gjerne at forventet levetid for et elektrisk anlegg er på 30 år, men det kan komme feil lenge før det. Dersom strømmen går ofte, eller du merker feil på det elektriske i enkelte rom, bør du sjekke om det er feil på sikringen. Er sikringene varme, isolasjonen har smeltet, eller lukter det svidd, må du kontakte elektriker.
Og for all del; ikke skru opp sikringsskapet selv! Alt bak sikringspanelet er sertifiserte elektrikeres territorium.
HAN-porten
Home Area Network (HAN) er en utgangsport i den automatiske strømmåleren (AMS-måleren) i sikringsskapet*. Via denne kan du hente ut informasjon om blant annet strømforbruk og spenningsnivå. Dette kan være nyttig i smarthjem og for de som ønsker å koble av og på enkelte enheter, som for eksempel varmekabler, for en begrenset periode.
Du må be netteieren din om å åpne HAN-porten. Merk at det kun er du som skal ha tilgang til dataene herfra med mindre noe annet er spesifikt avtalt.
*AMS-måleren erstattet den gamle strømmåleren i 2018. I enkelte blokker og leilighetsbygg sitter denne i elkraftfordelingen sammen med hovedsikringen.
Stadig utvikling
Som nevnt tidligere er forventet levetid for et elektrisk anlegg 30 år, men det kan være at ditt anlegg klarer seg lenger – eller kortere. Som med alle apparater som trekker strøm, skjer det også stadig utvikling på strømfordelingsfronten.
Kanskje ønsker du å produsere strøm selv via solcellepanel? Da trengs en overhaling av sikringsskapet. Har du kjøpt elbil? Pass på at du har ladepunkt og sikringer som samsvarer med reglementet.
Det viktigste er at du oppsøker elektriker dersom du oppdager feil. En god fagperson gir deg en kyndig anbefaling hvorvidt det er på tide å oppgradere sikringsskapet ditt eller ikke.
