Oppussing handler om mer enn parkett, kjøkken og bad. Det er også store gevinster å hente ved å ta en overhaling av alt det som ligger mellom veggene.
Så langt i år har hele Norge fått mye mer tid enn planlagt mellom hjemmets fire vegger. Sånt begynner man kanskje å tenke på oppussing av.
Da er det lurt å ha i bakhodet at oppussing ikke bare trenger å være for syns skyld: det kan nemlig lønne seg å benytte muligheten til å gjøre boligen mer energieffektiv. For eksempel har Enova regnet ut at en bolig fra 80-tallet kan “sløse” bort 2000 kroner i måneden grunnet dårlig isolasjon.
I tillegg kan det å løfte boligen en karakter i energimerkingssystemet øke verdien på boligen din.
Les også: Bytte bolig? Unngå energifella!
Hva slags tiltak som er aktuelt, hvor mye det vil koste og hva man sparer i det lange løp kommer an på om det er snakk om hus eller leilighet i et borettslag. Derfor har energimerking.no har laget noen overordnede beregninger for både leiligheter og hus du kan kikke på.
Jevnt over er konklusjonen at de fleste varmebesparende og energieffektiviserende har betalt for seg selv i løpet av ti til femten år – uavhengig av om kostnaden havnet på fire, fem eller seks siffer.
Det kommer i tillegg til eventuell gevinst ved å øke verdien på boligen.
Og husk – mange tiltak for energieffektivisering kvalifiserer til støtte fra ENOVA, og slik kan det bli mange tusenlapper billigere.
Så mye kan du spare på å oppgradere et hus med energikarakter “F”:
- Isolering av kaldloft og krypkjeller. Total kostnad ca. 50 000 kr. Årlig besparelse ca. 5 600 kr.
- Etterisolering av vegger og bytte ut vinduer: Total kostnad ca. 290 000 kr. Årlig besparelse ca. 17 000 kr.
- Installering av varmepumpe: Total kostnad ca. 24 000 kr. Årlig besparelse ca. 3000 kroner.
Kilde: energimerking.no
Her har vi samlet noen av våre beste tips for å få mest mulig ut av oppussingen:
Reduser varmelekkasje med etterisolering
Over halvparten av energiforbruket til en norsk gjennomsnittsbolig går til oppvarming. Hvis ikke vegger og tak klarer å holde på varmen, går mye av denne energien til spille.
Standarder for isolering av bygg har endret seg mye de siste tiårene – faktisk henger bygg fra nittitallet allerede et stykke bak dagens krav til isolasjon bygg. I tillegg er det alltid en risiko for at gammel isolasjon har kan ha blitt sammentrykt eller deformert.
Det kan derfor lønne seg å ta en gjennomgang av isolasjonsstatus: det kan være mange tusenlapper å hente på å legge på fem til ti centimeter med ekstra isolasjon i både hus og leiligheter.
Ikke gå i fellen å tenke at etterisolering bare gjelder vegger: isolering rundt vinduer, dører, gulv og tak har også mye å si for boligens varmetap. Og bor du i hus, er etterisolering av kaldloft og krypkjeller noe av det effektive sparetiltaket du kan gjøre.
Sløs mindre med smart varme
Siden oppvarming er energikrevende, er det naturligvis ønskelig å bare ha på varme når det er behov. Det er mye lettere sagt enn gjort.
Derfor anbefaler vi å se på løsninger for smart varmestyring, slik at du får mest mulig kontroll over varmen i huset til enhver tid. Når det ikke er behov for oppvarming, sørger smart varme for at varmen kobles ut eller reduseres. Så skrus varmen igjen på når det trengs, slik at rommene er gode og varme når du skal være der.
Slik kan du sørge for du ikke sløser unødvendig energi på å varme opp huset når du er på jobb eller når du sover. Siden kroppen skrur ned temperaturen når du sover, anbefaler forskere at dessuten at du gjør det samme med soverommet for en god natts søvn.
Det finnes mange måter å få smartere varme i huset på, fra å skaffe smartplugger til eksisterende varmeovner til å gå all-in på et system med gulvvarme og sentralstyring.
Les også: Bli mer miljøvennlig og spar energi hjemme
Balansert ventilasjon gir frisk luft uten varmetap
Alle boliger trenger frisk luft. Men både ventilasjonsanlegg og manuell lufting med ventiler i veggen og åpne vinduer fører til varmetap, som igjen må kompenseres med økt energibruk.
Heldigvis finnes det alternativer. Systemer med såkalt balansert ventilasjon er nemlig i stand til å hente ut varmen gammel luft som pumpes ut og tilføre det til frisk og filtrert luft som pumpes inn.
Mellom 70 og 90 prosent av varmen fra den gamle luften gjenvinnes – dermed sikrer du god luftkvalitet i hjemmet nesten uten å bruke en eneste krone ekstra på oppvarming. Dessuten minsker kontinuerlig, balansert ventilasjon risikoen for mugg- og fuktskader.
Å etterinstallere balansert ventilasjon i et eldre hus kan raskt bli en omfattende prosess, men det finnes nå også enklere løsninger med veggventiler som effektiv gjenbruker varmen for å unngå varmetap.
Vurdér å fornye el-anlegget
Oppussing er også en gylden mulighet til å ta en titt på hele det elektriske anlegget – altså hele systemet som frakter elektrisitet rundt i boligen, med sikringsskap, ledninger, støpsler og alt som hører til. Ikke la deg lure av et nytt og moderne sikringsskap: det er ingen garanti for at systemet inne i veggene er oppdatert.
Problemet er at mange eldre elektriske systemer ikke er tilpasset dagens energiforbruk, og et utdatert el-system representerer en betydelig brann- og sikkerhetsrisiko. Om du har en bolig som er eldre enn tjue år gammel, bør du derfor ta en titt i papirene og se om det har blitt gjort en vurdering av el-anlegget i det siste.
En enkel inspeksjon trenger ikke koste mye, og kan hjelpe deg å unngå større problemer senere i boligens levetid.
