Oppvarmingsguiden du trenger i vinter

Vi er inne i den kaldeste tiden av året, og 2024 har allerede rukket å gi oss kulderekorder. Her er noen tips for å komme seg gjennom vinterens kalde dager på best mulig måte.

Det er vanlig at strømforbruket øker på ekstra kalde dager. I Oslo økte strømforbruket med 26 prosent på dager med litt under ti kuldegrader sammenlignet med dager med litt under null grader i desember. I de kaldere timene var det opptil 33 prosent økning. Når temperaturen faller, så må vi bruke mer strøm på oppvarming, og strømprisen øker i takt med økt forbruk. Da kan det være mye å spare ved å varme opp på en effektiv måte.  

Den rimeligste strømmen er den du ikke bruker, men hva slags oppvarmingsmetode er rimeligst? Vedfyring eller strøm? Olje- eller panelovn? Og hvordan funker egentlig varmepumper på iskalde dager?    
  
Vi har tatt en prat med Synne Krekling Lien i SINTEF, forsker på energieffektivisering i bygg, for å høre hva slags formeninger de har om oppvarming i kalde tider.   

Er det lurt å fyre med ved?

For de av oss som har tilgang på vedovn hjemme, vil et sentralt spørsmål være om fyring lønner seg mer enn oppvarming med strøm. Fasiten er at det kommer an på, ifølge Lien.   
  
– Hvor mye varme du får ut av hver vedkubbe, vil variere med hva slags ovn du har, og vedens tørrhet. Kostnadene knyttet til vedfyring varierer veldig – noen er så heldige at de har tilgang på gratis ved. Og prisen for strøm varierer jo med hvor i landet du er, og fra en time til en annen.   
 
– Hvorvidt vedfyring eller fyring med panelovner lønner seg mest, vil derfor variere mye fra husholdning til husholdning, og fra dag til dag, sier hun.   

Dersom man må kjøpe egen ved, men får tak i det rimelig, bør man vurdere å bruke vedovnen i timene på dagen hvor man som regel opplever de høyeste strømprisene. Dette er om morgenen og på ettermiddagen når alle komme hjem fra jobb og skole. 
 
– På dager med sprengkulde kan det være nødvendig for noen å bruke en kombinasjon av vedovn og panelovn. 
 
Har man varmepumpe i boligen, er det også lurt å kombinere vedfyring med varmepumpen. Du får mer varme for strømmen av en varmepumpe enn en panelovn, selv om den produserer mindre varme når det er kaldt ute. Vær oppmerksom på ikke å ha varmepumpen stilt inn på «auto» når du varmer opp boligen – spesielt når du fyrer med ved. Blir boligen varmere enn innstillingen, vil varmepumpen kjøle ned boligen for å holde den innstilte temperaturen. Har varmepumpen en egen peisfyring-funksjon, er det anbefalt å bruke denne når man fyrer med ved.

Panelovner eller oljeovner?

Det bringer oss videre til et annet spørsmål som mange av oss gjerne skulle visst på forfrosne dager: Bør man velge panelovn eller oljeovn?   
  
Likhetene mellom de to er flere enn forskjellene, avslører Synne Krekling Lien.  

– Panelovner og elektriske oljeovner er begge det vi kaller direkte elektrisk punktoppvarming. Disse avgir like mye varme per enhet strøm. Panelovner er gjerne montert på veggen eller under vinduet og har en termostat som kan gi god kontroll på innetemperaturen. Oljeovner er frittstående og flyttbare og egner seg derfor som tilleggsvarme på ekstra kalde dager, sier hun.   

Ha et bevisst forhold til eget strømforbruk 

For å spare mest mulig strøm bør man følge med på strømprisene og forsøke å utnytte timer med lav strømpris. Samtidig bør man passe på at man unngår høye effekttopper – altså timene man har brukt mest strøm på en gang. Har man høye effekttopper, vil også nettleien bli høyere. Juster derfor ned innetemperaturen noe og hold den temperaturen jevn gjennom døgnet i de delene av boligen hvor man trenger komforttemperatur.

Noe man må unngå, er å senke temperaturen i boligen så mye at vannrør i boligen fryser. I rom man med sikkerhet vet at ikke har vannrør i nørheten, kan man senke temperaturen ytterligere. Likevel er anbefalt nedre grense for varme i boligen minimum 10 grader.
  
– Hvis du har smart temperaturstyring, kan du vurdere alternative styringsstrategier der du skrur ned effekten i timene med høyest strømpris og heller øker effekten i timene før pristoppen, sier SINTEF-forskeren. 

Smart varmestyring

Fortum tilbyr kundene sine en slik løsning. Smart varmestyring sørger for at oppvarmingen automatisk styres unna timene med høyest strømpris, mens dag- og nattsenking reduserer kostnadene og sparer strøm når du ikke trenger oppvarming.

Smart varmestyring er en digital tjeneste for Fortum-kunder med spotprisavtaler, som gir smart og enkel styring av kostnadseffektiv oppvarming, forteller Oscar Dristig, Business Development Manager for Smart varmestyring. 

– Ved tilkobling av oppvarmingsenheter hjelper vår algoritme automatisk med å redusere energiforbruket under prisøkninger. Samtidig tilbyr den temperaturstyring for en mer effektiv oppvarming uten å gå på bekostning av komforten.

Dersom du skal være borte i mer en én dag og har glemt å skru ned varmen, kan dette løses med funksjonen «Bortemodus».

– Med «Bortemodus» kan du enkelt sette ønsket temperatur for perioder du er borte. Funksjonen overstyrer standardtemperaturer og smarte tidsplaner i Smart varmestyring for et bestemt tidsrom, sier Dristig

Det er for øvrig lite hensiktsmessig å senke temperaturen betydelig mens du er på jobb og deretter øke den kraftig når du kommer hjem på ettermiddagen. Ikke bare er strømprisen ofte høyest på dette tidspunktet, men ved å bruke mye strøm på en gang får man høye effekttopper. Dette kan, som nevnt tidligere, føre til høyere nettleie.

– Smart varmestyring er en verdifull mulighet til å redusere det totale strømforbruket for oppvarming, med potensial for betydelige besparelser for kundene. Å unngå unødvendig oppvarming i tomme boliger eller ubrukte rom er en effektiv strategi for å redusere strømforbruket, avslutter Dristig.

Fjernstyring og Smart varmestyring kan man bruke på moderne enheter med wifi. Dette gjelder både oljeovner, panelovner, varmepumper og varmekabler med smart termostat. 
  
Nysgjerrig på Smart varmestyring? Les mer her.

Varmepumper om vinteren

Et verktøy stadig flere nordmenn benytter seg av, er varmepumpe. Denne type oppvarming er energieffektiv, som betyr at du får mye oppvarming for strømmen som blir brukt. Det er store forskjeller på hvordan de ulike typene fungerer. Luft-til-luft-varmepumper er sannsynligvis typen man har sett mest av. Den fungerer ved at den trekker varme fra uteluften ved hjelp av en fordamper, komprimerer og overfører den til inneluften. 
  
– Når temperaturen synker langt under null, vil effektiviteten til såkalte luft-til-luft-varmepumper gå ned og nærme seg effektiviteten til en panelovn, sier Lien.   
  
– Noen luft-til-luft-varmepumper kan avgi ekstra varme selv ved 25 minusgrader, men når det er så kaldt, blir det ofte nødvendig med tilleggsoppvarming fra for eksempel panel- eller oljeovner for å oppnå ønsket innetemperatur. Såkalte væske-vann-varmepumper som henter varme fra borehull, vil i liten grad påvirkes av lave utetemperaturer og kan brukes som vanlig.  

Tips til å spare strøm

• Hold temperaturen lav i rom som ikke brukes, og hold døren lukket inn til disse rommene.
• Skal du lufte, bør du sette dører og vinduer på vidt gap en kort stund i stedet for å ha dem på gløtt over lengre tid.
• Monter tettelister som hindrer varmelekkasje rundt dører og vinduer.

• Etterisolere kalde loft. Varmen stiger opp, og et effektivt tiltak for å hindre varmetap er å øke tykkelsen på isolasjonen. Å isolere et kaldt loft er også langt enklere og mer kostnadseffektivt enn å etterisolere yttervegger.
• Bytte ut eldre vinduer – opptil 40 prosent av varmetapet i en bolig kan skyldes trekk fra dem. Ifølge Enova er det mulig å redusere varmetapet med over 50 prosent ved å erstatte tolagsvinduer fra 1980-tallet med moderne trelags lavenergivinduer.
• Installere varmepumpe. Ifølge Enova kan en gjennomsnittlig enebolig med 25 000 kWh i årlig forbruk og panelovner som oppvarmingskilde spare nesten 5 000 kWh i året på å bytte til varmepumpe.