Kalde gulv eller trekk fra vinduet? Det er lurt å undersøke hva du kan gjøre for å gjøre boligen mer energieffektiv. Her har vi samlet en blanding av omfattende tiltak og mer lavthengende frukt. Kanskje kan du også få økonomisk drahjelp ved å søke støtte fra den statlige støtteordningen Enova eller din kommune. Husk at du ikke trenger å gjøre alle tiltakene for å se resultater på strømregningen din – alt hjelper.
Tips 1: Etterisoler boligen din
Det kanskje aller mest effektive du kan gjøre – og også et av de største inngrepene – er etterisolering av huset ditt. Å etterisolere vegger og tak er svært effektivt for å holde varmen inne i huset, spesielt om du bor i et eldre hus.
Foruten taket og ytterveggene er det viktig å isolere loftet og bjelkelaget mellom etasjene dersom du har en kald kjeller. Som nevnt kan dette være omfattende arbeid, men den gode nyheten er at det ikke er noen krav om profesjonell installasjon. Dermed kan du spare mye penger på å gjøre jobben selv, forutsatt at du er litt handy og leser deg opp på hva du bør gjøre og hvordan. Etterisolering kombineres gjerne med oppussing generelt, og selv om det kan være noe kostbart der og da, kan du spare mange tusenlapper hvert år på strømregninga.
Tips 2: Installer varmepumpe
Et tiltak som er veldig enkelt, og også ganske populært, er å installere en varmepumpe. Dette er en svært energieffektiv måte å varme opp huset eller leiligheten din på – og den kan også kjøle ned boligen om sommeren. Vær imidlertid obs på at du må få tillatelse fra styret i sameiet eller borettslaget for å montere pumpe i leilighet, skriver Huseierne.
Hvor mye du sparer på varmepumpe, vil avhenge av hva slags alternativ du har til oppvarming, den generelle tilstanden på boligen og type pumpe du har. Enkelte kommuner, som Stavanger, gir også tilskudd til å kjøpe varmepumpe, dersom du møter visse kriterier – og Enova har en landsdekkende støtteordning for væske-til-vann-varmepumpe og vannbåren varme. Så sjekk din kommunes støtteordning!
Andre varmepumper har ikke lenger støtte, fordi prisene var blitt såpass lave at de ikke lenger anser tilskudd som nødvendig, ifølge Enova. Dette er avtrekksvarmepumper, luft-til-vann- og luft-til-luft-pumper. Varmepumper koster generelt fra 4–5000 kroner og opptil 10–20000 kroner.
Tips 3: Installer automatisert strømstyring
Det kan være strevsomt å huske på å alltid trekke ut kontakter, skru av utstyr, varme og lys i rom man ikke bruker. Men du trenger ikke å gjøre alt dette manuelt – og du trenger faktisk ikke heller å befinne deg i boligen!
Smart og automatisert strømstyring finnes det mange varianter av – både i form av totalløsninger i ovner og varmepumper, eller i form av smarte, nettilkoblede strømkontakter du kan automatisere og skru av og på via en app. Fortum har nylig lansert Smart varmestyring, som automatisk styrer oppvarmingen bort fra timene med høyest strømpris, noe som både reduserer strømregningen og belastningen på strømnettet. Du kan også aktivere dag- og nattsenking, og justere temperaturen fra mobilen selv når du ikke er hjemme.
Du kan også installere styringssystemer som er mer omfattende, der du blant annet kan varme opp varmtvannstanken kun når du behøver varmtvann eller varme opp gulvet på badet kun når du trenger det. Slik smart energistyring kan du få støtte til gjennom Enova, og fra ulike kommuner, blant annet Oslo.
Tips 4: Sett inn romventilator
Tradisjonell lufting innebærer som regel å slå dører og vinduer på vidt gap og lukke dem etter hvert. Ikke særlig smart eller effektivt – men spesielt kaldt og upopulært en hustrig høstkveld eller midt på vinteren.
Et godt alternativ er å sette inn romventilator. Dette er enkelt og greit en boks som installeres i veggen, og som erstatter inneluften med ny, frisk luft – men samtidig tar vare på opptil 80 prosent av varmen i lufta.
Dermed slipper du å bruke penger og tid på å varme opp den nye, friske lufta igjen; varmen resirkuleres. Ved å installere dette kan du motta inntil 10 000 kroner i støtte fra Enova.
Tips 5: Bytt vinduer og dører
I samme gate som etterisolering finner vi bytte av dører og vinduer i boligen. Dette er også et relativt inngripende tiltak, men hvis du har gamle vinduer og dører, kan det fort være mye penger å spare på dette.
Varmetapet gjennom utette eller eldre vinduer kan være stort, og har du trekk gjennom døra di, eller døra er vanskelig å lukke, kan det fort bli penger av dette også.
Aller helst bør du bytte til energisparende vinduer og dører, som er designet for formålet. Vinduer med tre lag isolerer best. En tommelfingerregel er at hvis vinduene og dørene dine er mer enn 20 år gamle, bør du sjekke dem – og er de eldre enn 30 år, bør de høyst sannsynlig byttes. Verdt å nevne er at i motsetning til etterisolering er det ofte en svært god idé å få profesjonell hjelp til bytte av vindu eller dør. Det er både vanskeligere og mer risikabelt med tanke på muligheten for å bo i huset mens arbeidet gjøres, og potensialet for knust glass.
Oslo kommune støtter også isolasjon og bytte av vinduer og dører i private boliger, dersom du møter visse kriterier.
Forskjeller mellom hus, sameie og leilighet
Til sist er det verdt å nevne at det er forskjeller på å bo i enebolig, leilighet og i sameie. Hvis du leier bolig, har du ofte begrensede muligheter til å gjøre større inngrep, og dermed også begrensede muligheter til å ta store strømsparingsgrep. Det finnes imidlertid flere andre grep du kan ta.
Bor du i et sameie, kan du forsøke å påvirke styret til å gjøre en større, felles etterisolering av bygget – og du kan også be dem søke etter midler til dette hos eksempelvis Oslo kommune og mange andre kommuner.
I en leilighet er etterisolering ofte ikke et alternativ – og heller ikke nødvendig. Du kan i mange tilfeller installere varmepumpe, og å bytte vindu kan være mulig.
Bor du i enebolig, er mulighetene langt større – og de mulige gevinstene likeså. Men det kan fort også bli langt mer arbeid, så planlegg godt på forhånd. Lykke til med strømsparingen!
