Kalde gulv og trekk fra vinduet? Det er lurt å undersøke hva du kan gjøre for å gjøre boligen mer energieffektiv. Her har vi samlet en blanding av omfattende tiltak og enklere tiltak som kan få boligen din mer energieffektiv. Kanskje kan du også få økonomisk drahjelp ved å søke støtte fra den statlige støtteordningen Enova eller din kommune. Husk at du ikke trenger å gjøre alle tiltakene for å se resultater på strømregningen din – alt hjelper.
Tips 1: Etterisoler boligen din
Det kanskje aller mest effektive du kan gjøre – og også et av de største inngrepene – er etterisolering av huset ditt. Å etterisolere tak, loft, og vegger er svært effektivt for å holde varmen inne i huset, spesielt om du bor i et eldre hus. Det er viktig å lufttette boligen samtidig med etterisoleringen.
Etterisolering av kaldt loft er et tiltak som krever lite inngrep i bygningskroppen. Dette er det veldig smart å kombinere med ettermontering av kanalnettet til balansert ventilasjon.
Etterisolering av tak og yttervegger er mer krevende tiltak som bør utføres samtidig som det er behov for å skifte taktekke eller kledning. Ofte i kombinasjon med bytte av vinduene i boligen.
Også bjelkelaget mellom etasjene kan være smart å etterisolere dersom du har en kald kjeller. Som nevnt kan dette være omfattende arbeid, men den gode nyheten er at det ikke er noen krav om profesjonell installasjon. Dermed kan du spare mye penger på å gjøre jobben selv, forutsatt at du er litt handy og leser deg opp på hva du bør gjøre og hvordan. Etterisolering kombineres gjerne med oppussing generelt, og selv om det kan være noe kostbart der og da, kan du spare mange tusenlapper hvert år på strømregninga.
Tips 2: Installer varmepumpe
Et tiltak som er veldig enkelt, og også ganske populært, er å installere en luft-til-luft-varmepumpe. Dette er en svært energieffektiv måte å varme opp huset eller leiligheten din på – og den kan også kjøle ned boligen om sommeren. Vær imidlertid obs på at du må få tillatelse fra styret i sameiet eller borettslaget for å montere pumpe i leilighet, skriver Huseierne.
En luft-til-luft-varmepumpe er en punktoppvarmingskilde som varmer opp rommet hvor innedelen er plassert. Merk at en slik varmepumpe kun varmer opp luften i rommet – den tilfører ikke frisk luft eller varmer opp tappevann. Ønsker man en varmepumpe som varmer opp vann, så støtter Enova nå tappevannsvarmepumpe. En væske-til-vann- eller luft-til-vann-varmepumpe er et sentralvarmeanlegg som leverer varme til et vannbårent varmeanlegg og som varmer opp tappevann. Dette er den mest kostbare løsningen, men som også gir den største besparelsen.
Hvor mye du sparer på varmepumpe, vil avhenge av hva slags alternativ du har til oppvarming, den generelle tilstanden på boligen og type pumpe du har. Enkelte kommuner, som Stavanger, gir også tilskudd til å kjøpe varmepumpe, dersom du møter visse kriterier – og Enova har en landsdekkende støtteordning for væske-til-vann-varmepumpe og vannbåren varme. Så sjekk din kommunes støtteordning!
Andre varmepumper har ikke lenger støtte, fordi prisene har blitt såpass lave at de ikke lenger anser tilskudd som nødvendig, ifølge Enova. Dette gjelder avtrekksvarmepumper, luft-til-vann- og luft-til-luft-varmepumper. Prisen på en ferdig montert luft-til-luft-varmepumpe kan man få fra 20 000 kroner, og luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper kan koste opptil 100–200 000 kroner.
Tips 3: Installer automatisert strømstyring
Det kan være strevsomt å huske på å alltid trekke ut kontakter, skru av utstyr, varme og lys i rom man ikke bruker. Men du trenger ikke å gjøre alt dette manuelt – og du trenger faktisk ikke heller å befinne deg i boligen!
Smart og automatisert strømstyring finnes det mange varianter av – både i form av totalløsninger i ovner og varmepumper, eller i form av smarte, nettilkoblede strømkontakter du kan automatisere og skru av og på via en app. Fortum har nylig lansert Smart varmestyring, som automatisk styrer oppvarmingen bort fra timene med høyest strømpris, noe som både reduserer strømregningen og belastningen på strømnettet. Du kan også aktivere dag- og nattsenking, og justere temperaturen fra mobilen selv når du ikke er hjemme.
Enova støtter smarte varmtvannsberedere og pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger. Les mer om dette på enova.no.
Tips 4: Gjenvinn varmen i ventilasjonsluften
Eldre boliger har naturlig ventilasjon gjennom ventiler i vegg eller vindu, gjerne i kombinasjon med mekaniske avtrekksvifter i våtrom eller på loft. Dette medfører at mye varme trekkes ut av boligen. Det er smart å gjenvinne varmen. En 150 kvm bolig kan spare 7.000 kWh per å ved å gjenvinne varmen i ventilasjonsluften og da får du et langt bedre inneklima med på kjøpet.
Et balansert ventilasjonsanlegg kan ettermonteres i boligen. Den sikrer frisk, forvarmet og filtrert luft i alle oppholdsrom, mens fuktig luft trekkes ut fra kjøkken, bad og vaskerom. Varmen her tilbakeføres til den friske luften som kommer inn. En moderne ventilasjonsanlegg gjenvinner over 80% av varmen i boligen din.
Dersom du bare skal pusse opp ett rom eller en liten del av boligen, er det et godt alternativ er å sette inn en eller flere romventilatorer. Dette er enkelt og greit en varmegjenvinner som installeres i lufteventilen i veggen, og som bytter ut inneluften med ny, frisk luft, samtidig som at den tar vare på varmen. Merk at en slik enhet har dårligere gjenvinning og lavere kapasitet enn et ventilasjonsanlegg, og håndtere heller ikke våtrom.
Ventilasjon er svært viktig når du pusser opp, etterisolerer og tetter boligen din. Velger du et anlegg med varmegjenvinning slipper du å bruke penger og tid på å varme opp den nye, friske lufta igjen; varmen resirkuleres. Ved å installere ventilasjons som håndterer minst halve boligen din, kan du motta inntil 5.000 kroner i støtte fra Enova.
Tips 5: Bytt vinduer og dører
I samme gate som etterisolering finner vi bytte av dører og vinduer i boligen. Dette er også et relativt inngripende tiltak, men hvis du har gamle vinduer og dører, kan det fort være mye penger å spare på dette.
Varmetapet gjennom utette eller eldre vinduer kan være stort, og har du trekk gjennom døra di, eller døra er vanskelig å lukke, kan det fort bli penger av dette også.
Aller helst bør du bytte til energisparende vinduer og dører, som er designet for formålet. Vinduer med tre lag isolerer best. En tommelfingerregel er at hvis vinduene og dørene dine er mer enn 20 år gamle, bør du sjekke dem – og er de eldre enn 30 år, bør de høyst sannsynlig byttes.
Oslo kommune støtter også isolasjon og bytte av vinduer og dører i private boliger, dersom du møter visse kriterier.
Forskjeller mellom hus, sameie og leilighet
Til sist er det verdt å nevne at det er forskjeller på å bo i enebolig, leilighet og i sameie. Hvis du leier bolig, har du ofte begrensede muligheter til å gjøre større inngrep, og dermed også begrensede muligheter til å ta store strømsparingsgrep. Det finnes imidlertid flere andre grep du kan ta.
Bor du i et sameie, kan du forsøke å påvirke styret til å gjøre en større, felles etterisolering av bygget – og du kan også be dem søke etter midler til dette hos eksempelvis Oslo kommune og mange andre kommuner.
I en leilighet er etterisolering ofte ikke et alternativ – og heller ikke nødvendig. Du kan i mange tilfeller installere varmepumpe, og å bytte vindu kan være mulig.
Bor du i enebolig, er mulighetene langt større – og de mulige gevinstene likeså. Men det kan fort også bli langt mer arbeid, så planlegg godt på forhånd. Lykke til med strømsparingen!
